UiT Norges arktiske universitet (UiT) er forskningspartnere i BARNkunne som ledes av Høgskulen på Vestlandet (HVL). Mer om forskningssentret sentralt: https://www.hvl.no/om/barnkunne/
Tittel: Hvordan kan barnehagelæreren støtte utforskende prosesser i naturfag gjennom samskaping
BARNkunneforsker Veronica Bergan har samarbeidet med vitenskapsformidler Astrid Wara fra Nordnorsk vitensenter i dette bokkapitlet som er en del av læreboken "Å vere en modig maur - utforskning, leik og samiskaping" ledet av BARNkunneforskere i Sogndal.
Kapitlet viser hvordan barnehagelærere kan støtte barns nysgjerrighet og undring om verden rundt seg - både med planlagte utforskende aktiviteter og sponane aktiviteter og prosjekter som oppstår i barnehagehverdagen. Flere steder kan vi lese praksisfortellinger fra Astrid sine mange erfaringer fra å jobbe med utforskende læring. Hvordan kan man jobbe man med utforskning sammen med de yngste barna? Hva er nysgjerrigpermetoden i barnehagen? Og hvordan kan utforskende prosjekter med førskolegruppa samskapes med vitensentret og andre eksterne aktører? Det kan du lese i denne boken!
Boken er utgitt på Fagbokforlaget og kan kjøpes online her.
"En verden verdt å leve i"
Hva gjør en verden til en verden det er verdt å leve i? Hvordan kan barn og unge bidra til å forme fremtiden gjennom kreativitet, samarbeid og engasjement? Spørsmålene har vært utgangspunkt for ulike forskere i utformingen av 20 plakater i utstillingen «En verden verdt å leve i», hvor ulike historier om bærekraft og tilhørighet utforskes og formidles.
«En verden verdt å leve i» er en interaktiv utendørs utstilling i regi av forskningssentret Arctic Youth i samarbeid med ArcHum og True North 2026 – Tromsø europeiske ungdomshovedstad. Faglig ansvarlig er Merete Saus, professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT.
Utstillingen ble høytidelig åpnet av UiTs rektor Dag Rune Olsen under Festspillene i Nord- Norge, 21. juni 2026. Gjennom fargerike plakater, interaktive QR-koder og åpne samtaler med forskere viser UiT Norges arktiske universitet hvordan de er til stede der barn og unge vokser opp i nord.
BARNkunne forskerne Anne Myrstad og Carola Kleemann har deltatt i utstillingen med hver sin plakat. Gjennom QR-kodene viser de sin tidligere forskning knyttet til BARNkunne. Myrstad utforsker begrepet GRYNNE - ett nordnorsk uttrykk for å gå i dyp snø – og løfter frem hvordan kroppens bevegelse og omgivelsene er med på å forme hverandre. For å engasjere publikum stiller hun følgende spørsmål:
Hvordan former snø din bevegelse? Mo muohta hábme du lihkadusa? How does snow shape your movement?
Skrevet og presentert av BARNkunne-forsker Anne Myrstad
Carola Kleemann deltok på den første EUGLOH konferansen for pedagogisk utvikling i Madrid, Spania.
BARNkunne-forsker Carola Kleemann la, sammen med Mariann Andersen, frem Personal narratives as (multi)cultural experiences in ECE teacher education. Narrative inquiry in a decolonising educational design. Det var den første pedagogiske konferansen til det europeiske universitetssamarbeidet Eugloh. Framlegget beskrev hvordan de i løpet av fem kull med barnehagelærerstudenter ved UiT campus Alta har justert og vurdert sitt opplegg om å dele personlige fortellinger i kurset BLU-1215 Flerkulturell Barndom i Nord. For å illustrere og systematisere undervisningsopplegget har de benyttet Educational Design Research, og prinsipper fra Narrative Inquiry som grunnlag for bruken av fortellingene og den betydningen det har for de som forteller og lytter. Målet med opplegget har vært å utvikle et dekoloniserende design som viser den nasjonale og regionale flerkulturaliteten, med særlig vekt på samisk og kvensk, i motsetning til den flerkulturaliteten som framstilles i fagbøkene med et majoritetsperspektiv. Der kan ofte monokulturell norsk leses som 'default' for innbyggere i Norge, og flerkulturalitet og flerspråklighet er noe 'fremmed' eller 'innvandring'. I nord er flerkulturalitet og kontakt med andre kulturer og språk en normaltilstand som har vart i århundrer, men i moderne tid forstyrret og forvansket av fornorskningsprosessene, som blant annet utdanningssystemet har vært en del av.
