Mål 1: Profesjonalisere mentorer (lærerutdannere i skolen) og veiledere (lærerutdannere på campus) sitt arbeid med studenter i praksis.

Leder: Vibeke Øie 

En sentral utfordring i lærerutdanningene er at de som er involvert i studentenes praksis har dette som en liten del av sin jobb. Mentorene (lærerutdannere i skolen) har undervisning av elever og kontaktlæreransvar som sin hovedjobb, og så kommer studentene som en liten tilleggsjobb i en eller to korte perioder av året. Veilederne (lærerutdannere på campus) har sin primære jobb knyttet til undervisning, veiledning og forskning på campus og er ofte bare på korte besøk i skolen under studentenes praksis. I tillegg er ofte både mentorer og veiledere alene i dette arbeidet og de møtes gjerne bare en gang sammen med studentene de har ansvar for. Under slike forutsetninger er det vanskelig å utvikle seg som mentor og veileder på en måte som kan støtte studentenes læring i praksis. 

Vi ser det som nødvendig å profesjonalisere mentorer og veiledere for å få til en bedre læring i praksis for studentene, samt utvikle en identitet knyttet til arbeidet med studentene sin praksis. Dette er i tråd med Lærerutdanning 2025: Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (2017) som etterlyser et fagmiljø av praksislærere og at lærerne fra lærerutdanningsinstitusjonene må delta aktivt i praksisopplæringen. For å oppnå dette vil vi organisere nettverk basert på ideen om gjensidig læring (profesjonelt læringsfellesskap). Nettverkene vil være faglige og tematiske, og alle nettverk skal ha både mentorer og veiledere med. For å sikre gjensidig nytte og læring skal hvert nettverk ledes av en mentor og en veileder som prosjektet lønner ekstra i utviklingsfasen. Gjensidig læring og likeverdige bidrag fra både praksisfeltet og campus er et grunnleggende prinsipp. Dette er i tråd med Lillejord og Børte [14] som sier at en trenger symmetriske relasjoner mellom lærerutdannere på campus og lærere i skolen, der begge må forholde seg til både praksis og teori.

Målet er at disse nettverkene skal oppleves så nyttige at alle parter ønsker å være med. Her tenker vi at dette handler om fire forhold: Relevans, faglig oppdatering, tidsbruk, og organisering. For å sikre relevansen må nettverkene være fokusert både på fag/tema og trinn og knyttes direkte til jobben som mentor og veileder. For å gi faglig oppdatering, som en rekke mentorer har etterlyst, så vil ny og aktuell forskning ha en plass i nettverkene. Dette har vi gode erfaringer med gjennom SUM-prosjektet der forskningslitteratur hadde en sentral plass i lærernes utvikling av egen praksis. I tillegg må vi finne en tidsbruk som er bærekraftig over tid.

Mål 2: Knytte (og flytte) undervisning og veiledning på campus nærmere skolen og praksisfeltet utenom de ordinære praksisperiodene.

Leder: Tove Holmbukt

Lærerutdanningene består av to hovedelementer: teori og praksis. Det er en kjent sak at lærerstudenter opplever stor avstand og liten integrering av teorien de lærer på campus og praksisen de erfarer i skolen. Dette delprosjektet har en målsetting om å bedre denne integreringen. Det vil vi gjøre ved å etablere mikro-nettverk i ulike fag der lærerutdannere på campus samarbeider med lærerutdannere i skolen. Viktige stikkord i denne forbindelse er gjensidighet og likeverdighet mellom campus og skoler i dette utviklingsarbeidet. Pr. 2024-2025 har vi mikronettverk i engelsk, musikk, naturfag, matematikk og kunst og handverk, fordelt på grunnskole og videregående opplæring.

Mål 3: Organisere praksis for å støtte mål 1 og 2    

Ledere: Kristin Isaksen og Christopher Loe Olsen

For å oppnå mål 1 (profesjonalisering) og mål 2 (knytte campus-undervisning til praksis), vil vi fokusere på tre områder: faglig ledelse, progresjon, og distribusjon av praksisdager.

Faglig ledelse: Ved å innføre faglig ledelse for praksisstudiet av GLU 5-10 og lektor 8-13 skal sammenhengen mellom skolen som læringsarena og fagene styrkes. Dette skal bidra til å redusere gapet mellom teori og praksis.

Progresjon i praksis: Vi utvikler en praksistrapp med fem trinn som viser progresjon i læring og forventninger. Gjennom fokus på kjernepraksiser vil studentene øve på delferdigheter som de kan begynne å mestre. Denne trappen vil danne grunnlaget for revisjon av emneplaner og harmonisering av innholdet mellom campusundervisning og praksis.

Distribusjon av praksisdager: Vi vil organisere praksisperioder som støtter sammenheng mellom teori og praksis og tydelig progresjon. Ved å utvikle en punktcampusmodell hvor studentene har en campusdag hver uke i løpet av praksisperioden, skal sammenhengen mellom fag og praksis tydeliggjøres. Videre skal punktcampus støtte opp om mikronettverk og samarbeid mellom lærerutdannere i skolen og på campus.

Studieåret 2024/25: Utprøving av punktcampus med første- og andreårsstudentene på GLU 5-10 i samarbeid med universitetsskolene Gyllenborg, Reinen og Workinnmarka, og skolene Fagereng, Mortensnes, Lunheim og Sandnessund.