Cecilie Olander, Høgskolen i Østfold: Drømmelæreren finnes! Spør elevene.
Mens samfunnsutfordringer ofte kanaliseres inn i skolepolitikken, etterlyser skolenorge handlingsrom og tid til å vurdere de langsiktige virkninger av allerede iverksatte tiltak. Samtidig står lærerutdanningene foran et skifte med mål om økt institusjonell frihet, der lærere, lærerutdannere og andre aktører har fått direkte innflytelse i utformingen av de nye foreslåtte rammene. Men hva tenker egentlig elevene? Vi – et team av forskere, lærere og lærerutdannere - presenterer en forskningsstudie der vi undersøker hvordan elever selv beskriver sin drømmelærer. Barn blir i økende grad anerkjent som kompetente informanter om egen skolehverdag. Likevel er «læreren» som forskningsobjekt sett fra barns perspektiv mindre utforsket, særlig i nordisk kontekst. Vi presenterer et pågående forskningsprosjekt der 57 elever fra to ulike trinn fra to ulike skoler i Sørøst Norge har tegnet og beskrevet sin drømmelærer. Basert på tegningene og tekstene har vi identifisert 22 konsepter som sier noe om hvilke kvaliteter og egenskaper elevene verdsetter. Vi sammenlikner disse konseptene på tvers av alder. I dataene finner vi indikasjoner på et utviklingsskifte i hva elevene ønsker seg - i tråd med elevenes egen progresjon. I presentasjonen vil vi vise eksempler på elevenes tegninger og beskrivelser, drøfte tegning som metode i datainnhenting med barn, og diskutere foreløpige funn i lys av de foreslåtte nye nasjonale rammeplanene for lærerutdanning. Slik belyser vi hvordan yngre elevers perspektiver på drømmelæreren kan gi viktige innspill til forståelse av lærerrollen og til videreutvikling av lærerutdanningene.
Medvirkende i arbeidet: Cecilie Olandersson, Matthias Solgaard Høye, Anne-Lene Løvig Glomsrød og Kevin Rebecchi
Solfrid Nymark, OsloMet: Heldigital og asynkron praksislærerutdanning
Kan praksislærere utvikle sin identitet som lærerutdannere, sin veiledningskompetanse og sin evne til å gjøre faglige og etiske vurderinger uten fysisk deltakelse i et læringsfellesskap? Utdanning av yrkesfaglærere er et felles ansvar mellom lærerutdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Praksis utgjør derfor en sentral del av yrkesfaglærerutdanningen, og studentene beskriver ofte praksis som sin viktigste læringsarena. Det er her teori omsettes til handling, profesjonelt skjønn utvikles, og lærerrollen erfares i møte med autentiske situasjoner. Rollen som praksislærer krever særskilt kompetanse innen veiledning, vurdering og lærerutdanning. Dagens anbefaling er at praksislærere har minst 15 studiepoeng i veiledning. Med dette som utgangspunkt ble det gjennomført en dokumentanalyse av sentrale styringsdokumenter for å kartlegge praksislæreres roller, oppgaver og ansvarsområder. Analysen viste at praksislærerrollen omfatter langt mer enn veiledning av studenter. På bakgrunn av funnene ble det utviklet en heldigital og asynkron videreutdanning på 30 studiepoeng for praksislærere i yrkesfag. Studiet består av tre emner: (1) praksislærers identitet som lærerutdanner, rolle og ansvar, (2) profesjonsrettet veiledning og (3) vurdering av studenters helhetlige kompetanse og skikkethet. Med utgangspunkt i tre års erfaringer, belyser presentasjonen muligheter og utfordringer knyttet til utvikling, gjennomføring og læringsutbytte i heldigital og asynkron praksislærerutdanning.
Odd Arne Thunberg, UiT: Utvikling av en Vegviser for livsviktig læring – Pedagogisk plattform.
Notatet var tiltenkt rollen som et grunnlagsdokument og omhandler bla verdier for livslang læring. Vegviseren ble utviklet i tilknytning til etablering og utvikling av nasjonal fagutdanning for Brann og redning i Tjeldsund.
den nybygde Brann- og redningsskolen på Fjelldal ble offisielt åpnet 29. august 2024 av Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
Læring er målet – undervisning er midlet, og skolen må kontinuerlig videreutvikle en delingskultur. God læring er samhandling mellom elev og lærer. Når det virkelig gjelder, som det ofte gjør i brannfolks arbeid, må man gjøre hverandre god, stille opp for hverandre der det fordres og praktisere ekte omsorg for hverandre. Her blir pedagogikken viktig. For eksempel kan det trenes inn slike sosial-psykologiske ferdigheter ved at studentene øves i å dele sine erfaringer og ferdigheter med sine medstudenter. På samme vis kreves det at lærere og andre ansatte ved Brann og redningsskolen fastholder og videreutvikler en delingskultur.
Godfoten (Eggen 1999) ble symbolet i det offentlige rommet for denne organisasjonskulturen. De individuelle kreftene i et arbeidsfellesskap kan brukes destruktivt ved at man sparker andre på samme lag på skinnleggen for selv å komme i scoringsposisjon.
Den som ser seg selv som ferdig utlært, er trolig ferdig i dobbelt forstand. Det skal være lov å være god og lov å være mester, men man skal ikke hvile på sin mesterstatus så lenge at det dannes et impregnerende lag mot ny læring og nye impulser. Lærling en person som arbeider aktivt for å bli bedre på et visst område, med støtte fra mester, rådgiver, lærer, leder eller veileder. Gode lærere og veiledere vil med stor rett kunne hevde at de har mye å lære av sine studenter også.
Relasjonsbygging er viktig for at Brann- og redningsskolen som utdanningsinstitusjon skal kunne nå sine læringsmål. Lærerens kunnskaper og ferdigheter er nødvendige, men disse er ikke i seg selv tilstrekkelig for å skape de gode drømmene som de kan bære de studerende fram i livet. Dersom man forsømmer relasjonsbyggingen i utdanningen, er utgangspunktet for læring svekket fra starten av. Og på den andre siden dersom man lykkes i relasjonsbyggingen, er mye av jobben gjort.
Kristine Nordman-Strand, Bengt Ove Andreassen og Hella Veierud Busch, UiT: Sannhet og forsoning i undervisning om samiske tema.
Samiske perspektiver har lenge vært forankret i lovverk, læreplaner og rammeverk for lærerutdanningene. Likevel viser forskning og erfaringer fra lærerutdanning at implementeringen ofte er tilfeldig og personavhengig. Med nye rammer for lærerutdanningene oppstår det derfor både en anledning og en forpliktelse til å utvikle mer systematiske tilnærminger til samiske temaer i fagdidaktikk i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
Bidraget presenterer foreløpige erfaringer og ideer fra et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet finansiert av Dembra. Prosjektet undersøker hvordan anbefalingene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kan omsettes til konkret undervisningspraksis i fagdidaktikken i historie, norsk, religions- og etikkfag og samfunnsfag. Vi utvikler en tverrfaglig modell med tre innganger: 1) fornorskings- og assimileringsprosesser, 2) dagens samiske mangfold, inkludert fordommer, rasisme og diskriminering, og 3) samisk identitet, selvbestemmelse og framtidsperspektiver. Sannhet og forsoning fungerer som et gjennomgående perspektiv.
Modellen kombinerer en kunnskapsdimensjon med en holdnings- og refleksjonsdimensjon. Med utgangspunkt i Gert Biestas begreper om kvalifisering, sosialisering og subjektivering drøfter vi hvordan undervisningen både kan gi nødvendig kunnskap og utfordre studentenes egne forståelser, holdninger og profesjonelle ansvar. Gjennom ulike undervisningseksempler vil vi illustrere modellens praktisk-didaktiske muligheter og risikoer.
Bidraget argumenterer for at systematisk integrering ikke innebærer standardisering av undervisningen, men etablering av et faglig rammeverk som gjør samiske perspektiver håndterbare, relevante og forpliktende på tvers av fag. Slik kan nye rammer gi nye muligheter for å redusere avstanden mellom formelle mål og faktisk undervisningspraksis i PPU.
Berit Anne Johansdatter Bals Baal, UiT: Begynnerkurs i samisk som utvidet praksis for PPU-studenter
Ved UiT tilbys det fagdidaktikk i nordsamisk som førstespråk i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid. I realiteten må fagdidaktikken også ta for seg undervisning i samisk som andrespråk. Andrespråksfaget viser størst økning i grunnskolen i Norge (Se Vangsnes 2022), og det er sannsynlig at studentene også vil måtte undervise i samisk som andrespråk. Forskjellene mellom norsk og samisk er enorme, både i ordforråd og grammatikk. Andrespråksdidaktikken må forberede studentene på å undervise om komplekse grammatiske strukturer på en måte som er relevant og fungerer for dagligdags kommunikasjon. Studentene må også lære seg metoder som vil kunne støtte opp om muntlig bruk av målspråket, nærmest fra første time, slik læreplanene legger opp til. Det er viktig at de får prøve ut forskjellige metoder og får se med selvsyn hva som fungerer. Denne presentasjonen ser på mulighetene til å gi studentene relevante opplevelser med slik undervisning gjennom begynnerundervisning i nordsamisk. UiT tilbyr 60 studiepoeng med nordsamisk fra begynnernivå annet hvert år. I tillegg til denne årsenheten kan UiT også tilby et tilleggssemester med fordypning. Vi tilbyr også nordsamisk på morsmålsnivå, der målgruppa er studenter som har hatt samisk som første- eller andrespråk på skolen. I morsmålsstudiet har vi prøvd ut språkaktiviteter som en obligatorisk oppgave. Noen av språkaktivitetene har gått ut på å undervise i et spesifikt språklig tema for studenter som holder på å lære seg samisk, og deretter skrive et refleksjonsnotat om dette. I denne presentasjonen ser jeg på refleksjoner fra studenter som har gjennomført et slikt opplegg og argumenterer for at dette også kan være et viktig bidrag i PPU for å gjøre studentene bedre forberedt på å lære noen å lære seg samisk.
Leena Maria Heikkola og BeritAnne Bals Baal, UiT: Didaktiske utfordringer med små språk og få ressurser
Det er et stort behov for lærere i kvensk og samisk. Samtidig er det flere studenter som tar årsstudium eller BA i samisk og kvensk. Det er imidlertid flere hindringer for opplæringen av nye lærere i praksis. Fagmiljøene som kan arrangere denne typen opplæring er små og det kan være vanskelig å finne praksisplasser. Dette er spesielt utfordrende for mulige blivende lærere i kvensk, siden det har knapt blitt arrangert noen pedagogisk praktisk utdanning (PPU), bortsett fra noen få forsøk. Hvilke ordninger ville kunne støtte flere studenter i å oppnå lærerkompetanse i disse språkene?
Det et er også brist på læremidler og stor variasjon i elevenes språklige forutsetninger i samisk og kvensk. Dette reiser særlige didaktiske spørsmål i PPU-utdanning. Hvordan skal blivende lærere utvikle kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samisk og kvensk med få etablerte ressurser og praksisarenaer? I små språkfag trenger lærere kunne tilpasse og utvikle læremidler selv og differensiere i elevgrupper med ulike språkerfaringer. I noen sammenhenger møter lærere elever som er nybegynnere i språket, mens andre har språklige erfaringer fra hjem, familie eller lokalmiljø. Dette krever didaktiske valg som ivaretar både progresjon i språklæring og støtter utvikling av elevenes identitet knyttet til språk og kultur.
Opplæring av lærere i kvensk og samisk er også tett knyttet til språkrevitalisering og språkbevaring. Språkundervisning i kvensk og samisk an ikke forstås isolert fra historiske fornorskingsprosesser, rettighetsspørsmål og lokale erfaringer med språktap og gjenopptakelse. Læreren må derfor kunne forholde seg til språkets status, til ulike dialekter og varieteter, og til betydningen av å skape trygge rom for språkbruk.
En satsing på ressursorientert og kontekstfølsom didaktikk i samisk og kvensk kan bidra til at framtidige lærere oppfatter begrensede ressurser ikke bare som hindringer, men også som et utgangspunkt for kreativitet, samskaping og lokalt forankret språkundervisning. Slik kan lærerutdanningen styrke disse språkfagenes bærekraft og relevans.
Amrita Kaur Karir, UiT: To read or not to read. Teacher attitudes on reading English literature in vocational classrooms in Norway. Toward a reexamination of work relevance and vocational orientation and Goffman’s Frame Analysis.
In 2020, the Norwegian school curriculums underwent substantial changes. One example is how text in its widest sense replaced the term literature, previously specified as novels, short stories, etc. The latter has been an unchanged part of the English curriculum in vocational education (VE) for the past thirty years. Existing research on English literature in VE point to overall work relevance and vocational orientation as two main pillars of reading instruction and language acquisition. Research further shows the importance of these pillars for students with established and even declining motivation for and statistical underperformance (particularly for boys, measured and debated nationally and internationally) in second language acquisition. A set of three qualitative teacher interviews, post curriculum changes, reveal the following: i) attitudes toward reading literature in VE oppose attitudes and beliefs found in existing research, ii) a shift in the ideologies and policies informing teacher attitudes and iii) teacher attitudes towards literary practices may now vary to a larger extent due to curricular autonomy. These findings challenge the aforementioned pillars, shown through an analysis of said attitudes in line with Erving Goffman’s frame analytical notions and what I conceptualize as pendulum of framing. Alongside established effects of reading literature on for instance language comprehension, literature still holds value in the Norwegian education system, despite the aforementioned curricular amendment. Findings of this study have implications for how text in reading instruction is framed and the purpose of English in vocational education.
Kristin Vasbø, UiO: Hybrid samskaping: Å bygge tilhørighet og studentdeltakelse i fleksible utdanninger
Dette utviklingsarbeidet undersøker hvordan hybrid undervisning kan styrke deltakelse og tilhørighet i fleksible utdanningsløp. Med utgangspunkt i deltidsstudiet i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo belyses muligheter og utfordringer ved å kombinere undervisning på campus med digital deltakelse via Zoom. For deltidsstudenter, som ofte balanserer studier med arbeid og familie og møtes sjelden, er fleksibilitet avgjørende. Samtidig er det viktig å utforme hybride læringsrom der nettstudentene deltar aktivt og likeverdig, fremfor å bli passive tilskuere. Kjernen i undervisningsopplegget er et gjennomtenkt omvendt undervisningsdesign («flipped learning»), der studentene gjennomfører individuelle forberedelser før synkrone seminarer. Læringsplattformen Canvas binder forberedelser, seminardiskusjoner og oppfølgingsarbeid sammen. For å fremme aktiv studentdeltakelse og medskaping («co-creation») benyttes digitale samarbeidsverktøy som Mentimeter og mikroblogging på digital tavle (Samtavla). Studentene gir fortløpende tilbakemeldinger underveis i seminarene, noe som gjør at underviserne kan tilpasse undervisningsopplegget i direkte dialog med studentgruppen. Denne kontinuerlige samskapingen endrer den tradisjonelle maktfordelingen mellom underviser og student, og styrker studentenes faglige eierskap og tilhørighet. Erfaringene viser at samskaping i hybrid undervisning gir betydelige gevinster for engasjement og fellesskap på tvers av fysiske og digitale flater. Samtidig medfører modellen utfordringer knyttet til teknologisk infrastruktur, tidsstyring og økt planleggingsarbeid for underviserne. Oppsummert viser dette utviklingsarbeidet ved UiO hvordan gjennomtenkt pedagogisk design og studentmedvirkning kan skape et inkluderende og bærekraftig læringsmiljø i fleksibel lærerutdanning.