Matematikk - Lektorutdanning for trinn 8-13 - master

Progresjonskrav:
Profesjonsfag år 1 må være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 3 og denne igjen være bestått før en kan begynne på profesjonsfag i år 4. For praksis gjelder at årets praksisperiode må være bestått før en kan starte på en ny.

For å kunne starte på profesjonsfag i år 3, må studentene også ha bestått praksis år 2 og oppnådd minimum 100 studiepoeng totalt. For å starte på år 4 i utdanningen må både profesjonsfag år 3 og bacheloroppgaven være bestått. For å starte på profesjonsfag i år 4, må studentene ha bestått praksis år 3, ha minimum 50 studiepoeng i hvert av de to fagene sine og ha oppnådd minimum 190 studiepoeng totalt.

For studieretninger med realfag er kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer). I tillegg kommer følgende krav:

Matematikk R1 (eller S1 + S2) + R2 og i tillegg enten

• Fysikk 1 + 2 eller
• Kjemi 1 + 2 eller
• Biologi 1 + 2 eller
• Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
• Geofag 1 + 2 eller
• Teknologi og forskningslære 1 + 2

Tilleggskravene gjelder også om en ønsker å ta matematikk som fag 2 i studieretninger i språk og samfunnsfag.

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpass av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studentene som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering:
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

• Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
• Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
• Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
• Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
• Praksis
• Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
• Ulike andre aktiviteter i grupper

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Praksis er obligatorisk. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Ved utenlandsopphold i vårsemesteret i år 2, kan dokumentert skolebesøk organisert av det utenlandske lærestedet, godkjennes som praksis.

Praksisperioden i år 4 med særlig vekt på selvstendig undervisningsansvar, foregår på en partnerskapsskole og danner grunnlaget for sluttvurderingen for studenten. Sluttvurderinga av studenten i praksis foretas av en kommisjon bestående av rektor ved skolen, praksislærer ved skolen og faglærer i profesjonsfaget. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelser.

Med matematikk som studieretningsfag kan du reise på utvekslingsopphold i sjette semester. Du tar tilsvarende emner ved en institusjon i utlandet som vi har en utvekslingsavtale med. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se instituttenes nettsider om internasjonalisering eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.