Medie- og dokumentasjonsvitenskap

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Antall studieplasser
10
Poenggrenser
Poenggrenser for opptak høsten 2025:

• Ordinær kvote: alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte.

Program description

Bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) ved UiT Norges arktiske universitet er et studium med høy aktualitet og samfunns- og arbeidslivsrelevans. Tar du bacheloren hos oss, vil du jobbe i et tverrfaglig miljø som består av forskere innen humaniora, samfunnsfag og teknologi. Du vil fra begynnelsen kunne vektlegge egne interesser innenfor studiets vide rammer. Vil du skrive oppgave om bibliotekets rolle som møtested og arena for debatt, eller hvordan bibliotekarer skiller mellom falske nyheter og troverdige kilder? Vil du utforske fotografi, film og dataspill, eller fordype deg i overvåkning, kunstig intelligens eller informasjonskrig? Du vil få profesjonell veiledning innenfor slike og mange andre forskningsområder.

Kanskje viktigst i en usikker verden: Tar du bachelor hos oss, er du kvalifisert for stillinger som bibliotekar og biblioteksjef. Du vil også kunne jobbe i medie-, arkiv- og museumssektoren og med dokumentbehandling i det offentlige og i privat næringsliv. Praksisperiodene i andre og sjette semester gir deg relevant arbeidserfaring og gjør deg kjent med sektoren. Du vil kunne skrive bacheloroppgave om et prosjekt du har gjennomført i praksisperioden, men kan også skrive en mer teoretisk oppgave der begreper gjøres relevant for å forstå og undersøke ulike deler av medie- og dokumentinstitusjoners virksomhet. I studiet kan du presentere dine ideer, og vårt brede faglige grunnlag sørger for at du alltid vil finne noen som kan hjelpe deg.

Kunnskaper om digitalisering, lokalsamfunn, organisasjon og ledelse og formidling er etterspurt av bibliotek, arkiv og museum, offentlig forvaltning og medieorganisasjoner som for eksempel Nasjonalbiblioteket. Det samme gjelder for organisering og gjenfinning av dokumenter. De første to semestrene gir en grunnleggende innføring i disse temaene.

Bibliotek, arkiv og museum (ABM) er institusjoner som tar vare på og formidler kulturarven. Medie- og dokumentasjonsvitenskapelige begreper og verktøy vil gi deg grunnlag for å analysere og vurdere medieutviklingen og skiftende teknologiske forutsetningene for dokumentasjon, lagring, gjenfinning og formidling.

De anbefalte emnepakkene for bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap i 3. semester gir deg muligheten til å styrke utdanningen din med praktisk og teoretisk kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Du kan fordype deg i medieproduksjon, journalistikk og kommunikasjon for å lære om teknologi, presseetikk og medieforhold, eller utforske økonomi og ledelse for å jobbe med administrasjon i bibliotek, arkiv, museum og mediebedrifter. Programmering og kunstig intelligens gir deg ferdigheter innen digitalisering og IT, mens verdenslitteratur og kunsthistorie gir innsikt i kultur, litteratur og visuell kunst, som er nyttig for arbeid i bibliotek, museer og kulturformidling. Disse pakkene er nøye utvalgt for å gi deg en bred og anvendelig kompetanse. Uansett om du ønsker å jobbe med teknologi, kultur eller ledelse, vil emnepakkene styrke dine muligheter i arbeidslivet.

Learning outcomes

Gjennom bachelorprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap får du bred kunnskap om hvordan bibliotek, arkiv, museum og andre medieinstitusjoner fungerer og utvikler seg i møte med ny teknologi og samfunnsendringer. Du lærer å analysere dokumenter, medier og teknologier, og hvordan disse påvirker politikk, samfunn og offentligheten. Studiet gir deg ferdigheter i kildekritikk, informasjonskompetanse og bruk av digitale verktøy som søkemotorer og litteraturdatabaser, samt praktisk erfaring med digitalisering og organisering av dokumenter. Du får også innsikt i sentrale teorier og modeller innen medie- og dokumentasjonsvitenskap, og lærer å reflektere over dokumentinstitusjonenes rolle som kunnskapsformidlere og samfunnsaktører. Gjennom arbeidet med teori og metode utvikler du evnen til å forstå og analysere komplekse problemstillinger, sette teori og metode i sammenheng og formidle faglig innhold på en reflektert og strukturert måte.

Job prospectives

En bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap er en bred og allsidig utdanning. I en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, er evnen til kritisk refleksjon om media og systematisk informasjonsinnhenting og -håndtering viktig.

Studiet gir godkjent bibliotekarutdanning.

Studiet kvalifiserer til arbeid innenfor kulturformidling, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Kandidater med gode resultater fra sin bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan søke opptak til masterstudiet i medie- og dokumentasjonsvitenskap.

Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.

Access to further studies

Med bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap kan du søke opptak til Medie- og dokumentasjonsvitenskap - master

Bachelorgraden må ha en faglig fordypning på minimum 80 studiepoeng i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Av de 80 studiepoengene (stp.) må 60 stp. være fra 1000-nivå og 20 stp. fra 2000-nivå. Du bør beherske engelsk godt. Gjennomsnittskarakter C (2,5) eller bedre.

Studiet kvalifiserer også for opptak til master i medievitenskap og tilsvarende studier i inn- og utland.

Related professions

Study plan

Language of instruction

Skandinaviske språk, engelsk

Teaching and assessment

Undervisningen foregår i form av forelesninger, seminarer, kollokvier og til dels også omvendt og fleksibel undervisning Bachelorprogrammet er ikke «nettbasert», men de fleste emnene har likevel mesteparten av litteratur, forelesningsnotater og oppgaver o.l. tilgjengelig på nett.

De enkelte emnene har forskjellige vurderingsformer avhengig av innhold og oppbygging, se den enkelte emnebeskrivelse.

Eksamener vurderes ut fra karakterskalaen A-F (eller bestått/ikke bestått). Det blir gitt veiledning ved skriving av hjemmeeksamener og prosjektoppgaver.

Practice

Praksis i en relevant virksomhet er obligatorisk i andre og sjette semester. Hensikten med praksisperiodene er å gi studenten innblikk i medie- og dokumentasjonsvitenskap slik det kommer til syne i arbeidsfeltet. Praksis kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Praksisperioden varer i 5 uker i andre semester og i 5 uker i sjette semester. I disse periodene skal studentene fungere som vanlige arbeidstakere. Hver praksisbedrift oppnevner en kontaktperson for å støtte praksisstudentene og koordinere samarbeidet med faggruppa i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner hvor studentene kan ha praksis. Studentene kan gjerne finne egne praksissteder, men praksissted skal godkjennes av instituttet. Under praksisoppholdet skal studenten sette de ferdighetene og kunnskapene de har tilegnet seg under studiet ut i praksis. Samtidig skal det åpnes for en kritisk refleksjon over eget arbeid som skal realiseres i form av et studentprosjekt som skal (delvis) utføres på arbeidsplassen og som skal danne grunnlag for prosjektoppgaven og den avsluttende bacheloroppgaven.

Det opprettholdes nær kontakt med praksisfeltet gjennom for eksempel felles seminarer, planleggingsmøter og nettverkssamlinger. Et nært forhold til praksisfeltet er svært viktig for å kunne tilpasse studiet kontinuerlig til de kravene arbeidsmarkedet måtte stille til enhver tid, ikke minst med tanke på raske teknologiske endringer.

Progresjonskrav for å ta praksis:

For å gå ut i praksis i 2. semester av utdanningen må emnene i første semester være bestått. Dersom det finnes særskilte årsaker til at alle emnene ikke er bestått, er det mulig å sende en begrunnet og dokumentert søknad til studieprogramleder.

For å gå ut i praksis i 6. semester av utdanningen, må studenten ha bestått minimum 130 stp. På programmet. Studenten kan m.a.o. ligge 20 studiepoeng bak normert studieprogresjon som er 150 studiepoeng. I særskilte tilfeller kan studenten likevel søke studieprogramleder om dispensasjon.