Sosialantropologi

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Krav til realkompetanse

• Du fyller 25 år eller mer i opptaksåret.
• Du kan ikke ha generell studiekompetanse.
• Minimum 5 års fulltids utdanning/yrkespraksis (deltid omregnes til fulltid).
• Norsk og engelsk fra videregående.

Søknadsfristen for realkompetansesøkere er 1. mars.

Antall studieplasser

10

Poenggrenser

Poenggrenser for opptak høsten 2025:

• Ordinær kvote: alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte

Program description

Sosialantropologi er studiet av det globale mangfold av kulturer.  

Sosialantropologer studerer kultur og samfunn verden over. Faget tar opp både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger. Studiet handler om hvordan organisering av sosialt liv henger sammen med menneskers forståelse av seg selv, av hverandre og sine omgivelser.  

Studiet gir også en innføring i lokale og globale endringsprosesser. Dette er et viktig grunnlag for å kunne forstå menneskers handlingspremisser, kategoriseringer og samspill med sine omgivelser – innad i samfunnet og mellom samfunn.   

I bachelorprogrammet i sosialantropologi får du en introduksjon til hovedtrekkene i antropologisk teori og metode. Du får innsikt i verdens kulturmangfold og i sosialantropologiske tilnærminger for å forstå dette mangfoldet. Feltarbeid som forskningsmetode kjennetegner sosialantropologi som fag. Antropologen deltar og observerer en gruppe mennesker over tid og får på den måten innsikt i ulike sider ved deres tilværelse. Mange antropologer reiser til fjerne himmelstrøk for å studere andre kulturer, men det er like vanlig å gjøre feltarbeid i eget samfunn.

---

Learning outcomes

Etter fullført studieprogram i sosialantropologi vil du ha en solid forståelse av sentrale temaer, problemstillinger og metodiske tilnærminger innen faget, inkludert forskningsetikk og bruk av multimodale representasjonsformer som film, foto og lyd. Du vil utvikle ferdigheter i å anvende fagterminologi, kritisk lese vitenskapelig litteratur og kommunisere om sosialantropologisk kunnskapsproduksjon og metode. Studiet gir deg også evnen til å finne, vurdere og formidle informasjon som belyser problemstillinger, samt oppdatere din kunnskap og bruke sentrale begreper i både skriftlige og muntlige sammenhenger. Du lærer å planlegge og gjennomføre prosjekter, enten alene eller i grupper, i tråd med etiske retningslinjer og faglige standarder. I tillegg får du innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger, samt kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser innen sosialantropologi.

Job prospectives

Sosialantropologens grunnleggende forståelse om ulike kulturer er mye etterspurt. Dette kan være i stor bedrift der ansatte skal fungere sammen, eller der oppmerksomheten er rettet mot kulturforskjeller.

Sosialantropologer jobber ofte innen forskning og forvaltning, blant annet innen bistandsorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Noe av det spesielle ved utdanningen er kjennskap til hvordan etnografiske undersøkelser gir grunnlag for analyser av samfunn og kultur.

Access to further studies

Med bachelorgrad i sosialantropologi kan kandidaten søke opptak til Master in Visual and Multimodal Anthropology. Graden er også opptaksgrunnlag til Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies, og andre flerfaglige masterprogram.

---

Related professions

---

Study plan

---

Language of instruction

Undervisningsspråk er normalt norsk. Enkelte obligatoriske emner undervises på engelsk. Eksamen avlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

---

Teaching and assessment

Undervisningen består av forelesninger, filmvisninger, seminarer, praksis og veiledning. Mange emner består av en kombinasjon av forelesninger og seminarundervisning. Kursene krever betydelige egenstudier i form av lesning men også studier av film.

Det legges vekt på studentaktivitet i form av diskusjoner, oppgaveløsning, muntlige fremlegg og praksislæring (filmopptak med mobiltelefon eller kamera). I enkelte emner gis det veiledning i forbindelse med hjemmeoppgaver eller arbeidskrav. Undervisningsform og omfang er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.

Eksamensformen varierer mellom hjemmeoppgaver, skoleeksamen og muntlig eksamen. De ulike eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap og gi dem ulike ferdigheter.

Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin kompetanse i både skriftlig og muntlig presentasjon og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter.

Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen og muntlig prøve til å teste fordypning i faglig innhold. Eksamensformen er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene.