Fiskeri- og havbruksvitenskap

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Det anbefales sterkt at søkere har matematikk og kjemi fra videregående skole.

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha minst fem års relevant yrkespraksis, omregnet til heltid. Inntil to av disse årene kan erstattes av: 

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år 
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende 
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid eller politiske verv) 
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år 

Følgende regnes som relevant yrkeserfaring og utdanning: 

• Arbeid innen fiskeri- og/eller havbruksnæringen, eller arbeid relatert til marine næringer 
• Arbeid innen næringsmiddelindustri vil også bli vurdert som relevant realkompetanse 
• Skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanningen du søker opptak til, for eksempel naturbruk - blå linje, studiespesialisering, økonomisk-administrative fag, tekniske fag og næringsmiddelfag 

Videre gjelder følgende faglige krav: 

• Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94) 
• Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) 
• Matematikk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) 
• Naturfag fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) 

Søkere som har generell studiekompetanse, kan ikke søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. For nærmere informasjon om krav til realkompetanse, se https://uit.no/utdanning/opptaksinfo#innhold_711482.

Adgangsregulering:
Studiet er adgangsregulert. Poenggrenser for hovedopptaket 2024:

• Ordinær kvote: 44,6
• Førstegangsvitnemålskvote: 41,8

Kvoter:
Det er egen kvote for søkere som kan dokumentere samisk språkkompetanse. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.

Målgruppe:
Bachelorprogrammet henvender seg til alle med interesse for fiskeri- og havbruksnæringen. Studiet er tverrfaglig og næringsrettet, og inneholder både biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske emner.

Program description

180 studiepoeng fordelt på seks semestre. Normert studieprogresjon er 30 studiepoeng per semester. Studiet tilbys som et heltidsstudium ved UiT Norges arktiske universitet ved campus Tromsø. Et særtrekk ved studiet er at det er tverrfaglig og næringsrettet.

Utdanningen kombinerer fagretninger innen biologi, samfunnsvitenskap, økonomi og teknologi. Studiet vektlegger både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter for å belyse de sosiale, politiske, juridiske og økonomiske forholdene i fiskeri- og havbruksnæringen. Realfag utgjør en betydelig del av utdanningen. Det tilstrebes å ha et tilrettelagt tilbud for studenter som erfarer at de mangler vesentlig kunnskap omkring matematikk og naturfag, men realfagsbakgrunn fra videregående skole anbefales sterkt. I studiet lærer studentene seg å stille kritiske spørsmål til dagsaktuelle problemstillinger knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen.

De to første semestrene av studiet består av innføringsemner innen matematikk, kjemi, mikrobiologi, økologi, økonomi og statistikk, som danner grunnlaget for påfølgende semestre. I tillegg inneholder første semester et introduksjonsemne i fiskeri- og havbruksvitenskap, samt et emne i bærekraft og etikk.

Tredje og fjerde semester inneholder tverrfaglige emner innen havbruk og fiskeri. Emnene skal gi en innføring i bærekraftig fiskeri og oppdrett av akvatiske organismer basert på tverrfaglig kunnskap. Undervisningen er organisert i emner som legger vekt på helhetlig forståelse av hvordan biologiske, teknologiske, økonomiske og forvaltningsmessige forutsetninger påvirker bærekraft i moderne fiskeri og oppdrett.

I femte semester kan studentene velge mellom ulike emnepakker som tilbys av andre program, eller utnytte muligheten til utveksling med andre læresteder.

Emnene i sjette semester bygger på kunnskap og ferdigheter som studentene har tilegnet seg i de foregående tverrfaglige semestrene. Semesteret inneholder et praksisemne, der studentene skal ut i tre ukers praksisopphold i virksomheter i sjømatnæringen. Videre består semesteret av et emne i sjømatproduksjon, som legger vekt på en helhetlig forståelse av hvordan råstoff, fangst- og produksjonsmetoder og regelverk påvirker bærekraft i sjømatsektoren. I dette semesteret velger studentene mellom et emne innen strategi og markedsføring, eller et emne i dyrefysiologi som gir grunnlag for fordypning i havbruk.

---

Learning outcomes

Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:

Kunnskap
Kandidaten

• har bred, tverrfaglig kunnskap innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag om bærekraftig utnyttelse av akvatiske ressurser, og med fokus på økologiske og samfunnsmessige konsekvenser av dette, samt hvordan de ulike leddene i sjømatnæringens verdikjede påvirker hverandre
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap
• kan oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap innenfor fiskeri- og havbruksvitenskap
• har kunnskap om fiskeri- og havbruksnæringens institusjoner, historie, tradisjoner, egenart, bærekraft og betydning for samfunn, økonomi og miljø

Ferdigheter
Kandidaten

• kan anvende relevante teorier, metoder og teknikker innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag til å løse praktiske og teoretiske problemstillinger i fiskeri- og havbruksnæringen
• kan reflektere over og evaluere egen faglig prestasjon og justere denne under veiledning
• kan finne, vurdere, henvise til og bruke informasjon og fagstoff innen biologi, teknologi, økonomi og samfunnsfag, og kan framstille dette slik at det belyser tverrfaglige problemstillinger innen fiskeri- og havbruksnæringen

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i relevante problemstillinger og utfordringer i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, herunder forståelse for bærekraft og miljø
• kan planlegge og utføre arbeidsoppgaver på flere nivåer i fiskeri- og havbruksnæringen i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan gjennom ulike uttrykksformer formidle fiskeri- og havbruksvitenskaplig kunnskap
• kan utveksle faglig begrunnede synspunkter og erfaringer innenfor flere ulike fagområder relevant for fiskeri- og havbruksnæringen, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kjenner til fiskeri- og havbruksnæringens utfordringer og muligheter for nyskaping og innovasjon
• kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre

Job prospectives

Et av hovedformålene med studiet er å gi kandidatene en bred utdanning med sikte på jobb i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Uteksaminerte kandidater jobber fiskeri- og havbruksrelatert med produksjon, salg, ressursforvaltning, markedsføring, administrasjon, produktutvikling og forskning, men også innenfor et vidt spekter av virksomheter utenfor de tradisjonelle næringene. Mulighetene for en relevant jobb, med gode utviklingsmuligheter, øker ved å bygge på bachelorgraden med en toårig mastergrad. Etter endt mastergrad får du tittelen fiskerikandidat.

Access to further studies

Utdanningen kvalifiserer til opptak til Master i fiskeri- og havbruksvitenskap ved UiT (karakterkrav er minimum C i gjennomsnitt, alle karakterer teller). Masterstudiet i fiskeri- og havbruksvitenskap er adgangsregulert med 40 studieplasser.

Kvalifiserte søkere til masterstudiet rangeres etter et vektet karaktergjennomsnitt. Dersom søkeren har flere rangeringsgrunnlag, skal poengberegningen som gir høyest rangering benyttes. Les med om rangering her.

Etter fullført mastergrad har kandidaten rett til å kalle seg fiskerikandidat - en kjent tittel innen norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring.

---

Study plan

---

Language of instruction

Undervisnings- og eksamensspråket er i hovedsak norsk. Enkelte emner kan imidlertid bli undervist på engelsk. Studentene kan levere eksamensbesvarelsene på norsk eller engelsk (eller annet skandinavisk språk).

---

Teaching and assessment

Undervisningen er forskningsbasert og forankret i oppdatert og relevant kunnskap fra forskningsgruppene innen fiskeri- og havbruksvitenskap.

Studentaktiv læring vektlegges, og det benyttes ulike undervisningsmetoder som forelesninger, spill, seminarer, kollokvier, ekskursjoner, tokt, praksis og laboratoriearbeid. Det kreves at studentene legger ned en betydelig egeninnsats i form av selvstudium. Gruppearbeid utgjør en vesentlig del av studiet.

Programmet inneholder varierte eksamens- og vurderingsformer, herunder skriftlig skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering og muntlig eksamen. De fleste emnene inneholder obligatoriske arbeidskrav i form av deltakelse på seminarer, studentpresentasjoner, skriftlige innleveringer, o.l.

Anledning til eventuell kontinuasjonseksamen annonseres i respektive emnebeskrivelser.

I studieprogrammet inngår emner og arbeidskrav som benytter den graderte karakterskalaen med seks trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. Se respektive emnebeskrivelser for eksamensform og karaktersystem. Noen av emnene kan ha obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før man kan framstille seg til eksamen. Det kan være essay, rapport, muntlig presentasjon og/eller oppmøtekrav.

---

Studentliv

Hvert år i februar arrangeres student- og næringslivskonferansen Håp i Havet ved UiT Norges Arktiske Universitet. Her møtes studenter, forskere, næringsliv og bedrifter til seminar, foredrag og nettverksbygging. Som student kan du delta i styret til Håpet i Havet eller du kan delta som konferansegjest. 

Fiskerikandidaten – magasinet som tredjeårsstudenter på bacheloren i fiskeri- og havbruksvitenskap lager og gir ut. 

Fiskus - linjeforening for studenter på fiskeri- og havbruksvitenskap.

Vil du vite mer om hva som skjer i studentmiljøet, sjekk ut alle de spennende studentforeningene ved UiT.

---

Les mer om studiene vi tilbyr i vår digitale brosjyre

Les mer om studiene vi tilbyr i vår digitale brosjyre.