Type of course

Admission requirements

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).

Course content

«Logikk» er en oversettelse av det greske ordet «logos» (λόγος) som kan bety både språk, taleevne og fornuft. Dette emnet gir en grunnleggende innføring i både logikk og språkfilosofi.

Logikkdelen fokuserer på aspekter ved språk og språkbruk som er knyttet til resonnering og argumentasjon. Vi undersøker sannhetsbetingelsene til setninger, og hvordan de forholder seg til hverandre når de brukes som premisser og konklusjon i argumenter. I første omgang konsentrerer vi oss om setninger som inneholder logiske konnektiver, slik som «ikke», «og», «eller», «hvis… så …». Denne delen av logikken kalles setningslogikk. Vi ser på hvordan setninger kan formaliseres i et setningslogisk språk og hvordan vi kan avgjøre om argumenter er setningslogisk gyldige eller ikke. Mange setninger inneholder også ord for kvantitet, slik som «alle» og «noen». Undersøkelser av slike setninger tar oss over i predikatlogikken. Også her ser vi på hvordan setninger kan formaliseres, og hvordan vi kan avgjøre om argumenter er gyldige eller ikke.

I språkfilosofidelen får du en grunnleggende innføring i noen sentrale spørsmål og teorier innenfor dette fagfeltet, inkludert:

• Hvordan fungerer navn og «bestemte beskrivelser» (slik som «dronningen av Norge»)? Har for eksempel navn noe meningsinnhold utover det å henvise til en bestemt person eller ting?
• Hva er det som bestemmer ords betydning? Bestemmes dette av hvordan den som snakker selv definerer ordene, eller avhenger det også av «ytre» faktorer som andre språkbrukere og fakta om verden rundt oss?
• Hva kan vi gjøre med språket? Her fokuserer vi særlig på noen grunnleggende begreper fra talehandlingsteori.
• Hva slags prinsipper styrer overføringen av informasjon i samtaler? Hvordan kan vi for eksempel kommunisere noe utover det som ligger i betydningen til ordene vi bruker? Vi ser her blant annet på det som kalles «implikaturer», og knytter også noen linjer til logikken ved at vi undersøker forholdet mellom dagligspråket og formaliseringene.

Recommended prerequisites

Objective of the course

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten:

• Forstår sentrale begreper fra logikken, inkludert begrepene om logisk form, konsistens, gyldighet, ugyldighet og sunnhet.
• Har kunnskap om et utvalg språkfilosofiske problemstillinger knyttet til blant annet singulære termer, bestemmelsen av språklig mening, talehandlingsteori og implikaturer.

Ferdigheter

Studenten kan:

• Oversette/parafrasere mellom naturlige og formallogiske språk.
• Analysere påstanders og argumenters logiske form.
• Anvende en formallogisk bevismetode.
• Identifisere mulige implikaturer i ulike utsagn

Kompetanse

Studenten kan:

• Bruke sine formallogiske, analytiske og kritiske evner til bedre å forstå og vurdere argumentasjonen i filosofiske tekster.
• Anvende sine formallogiske, analytiske og kritiske evner utenfor filosofien.

Language of instruction and examination

Undervisningsspråk: Norsk eller annet skandinavisk språk.

Eksamensspråk: Norsk, annet skandinavisk språk eller engelsk.

Teaching methods