For kort tid siden holdt USAs krigsminister Pete Hegseth en tale til toppledere i USAs militære hvor han erklærer «slutt på ideologisk søppel», woke og politisk korrekte regler. Budskapet er at USAs militære utelukkende skal være en dødelig krigsmaskin som ikke skal forholde seg til dumme og politisk korrekte «rules of engagement». Det er flere grunner til at denne talen gir grunn til bekymring. Som Anders Romarheim sier i Forsvarets forum, så ser vi at «verdens mektigste militærmakt søkes brukt mot til dels konstruerte indre fiender, som sympatiserer med den lovlige valgte opposisjonen». Vi ser også en politisk leder som karakteriserer moralske normer og regler for militære oppdrag og militær aktivitet som dumme politisk korrekte regler. Dette er regler som er nedfelt i internasjonale konvensjoner som Genèvekonvensjonene, og som vi omtaler som folkeretten eller humanitærretten. I denne talen er både militær etikk og krigens etikk utfordret.
I dette innlegget skal jeg kort diskutere forholdet mellom militær etikk og krigens etikk. Krigens etikk assosieres ofte med det som i filosofien omtales som «rettferdig krig tradisjonen». Vi skal kort se på hovedtrekkene i denne tradisjonen med vekt på den tradisjonelle oppfatningen av forholdet mellom moralske hensyn som skal ligge til grunn for beslutningen om å gå til krig (jus ad bellum) og moralske regler for krigføring (jus ad bello). Sett i lys av de krigene vi har sett, og de som føres i dag kan termen «rettferdig krig» virke meningsløs. Krigen realitet er ikke rettferdig, men brutal. Krig fører til lidelser som påvirker individer og samfunn i generasjoner framover. Krig er likevel en realitet, og det er nettopp denne realiteten som er bakgrunnen for det som omtales som rettferdig krig tradisjonen i filosofien. Til slutt i innlegget reiser jeg spørsmål om nye former for krigføring som bruk av kunstig intelligens(autonome våpen) og hybrid krigføring utfordrer den tradisjonelle rettferdig krig tradisjonen.
Kjersti Fjørtoft er professor i filosofi ved UiT – Norges arktiske universitet og arbeider særlig med politisk filosofi, etikk og feministisk filosofi.