Hva ligger bak de lave landingene av reker, er det faktorer som teknologi, økonomi, driftsmønstre og miljøendringer som mulige spor for å få et klarere bilde av hvordan rekeflåten faktisk opererer.

Kaldtvannsreker (Pandalus borealis) har lenge vært en av Norges mest verdifulle skalldyrressurser og en viktig del av verdiskapingen i nord. Samtidig har rekefisket vært preget av svingninger og usikkerhet, med perioder der de faktiske landingene har ligget betydelig lavere enn det forskerne har anbefalt som bærekraftig uttak. Dette vedvarende avviket mellom anbefalt og faktisk fangst er utgangspunktet for masteroppgaven min.

Jeg prøver å forstå hva som kan ligge bak de lave landingene, og bruker faktorer som teknologi, økonomi, driftsmønstre og miljøendringer som mulige spor for å få et klarere bilde av hvordan rekeflåten faktisk opererer.  En bedre forståelse av hvorfor landingene forblir under TAC kan bidra til mer treffsikre tiltak, styrket lønnsomhet og mer effektiv ressursutnyttelse.

Masteroppgaven gjennomføres i tett samarbeid med Stella Polaris AS, som har flere tiår med erfaring fra rekeforedling og nær kontakt med den havgående flåten. Samarbeidet gir verdifull innsikt i praktiske forhold i næringen og gjør det mulig å koble dataanalysen min til faktiske erfaringer fra feltet.