Hvilken kunnskap og kompetanse er nødvendig for å kunne arbeide med bærekraftsrapportering i den norske havbruksnæringen.

I masteroppgaven min undersøker jeg hvilken kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å kunne arbeide med bærekraftsrapportering i den norske havbruksnæringen. Jeg ser på dette i lys av både frivillig rapportering, men også gjennom nye rapporteringskrav som blant annet CSRD, og hvordan disse kravene påvirker behovet for kompetanse i næringen.

Oppgaven tar utgangspunkt i hvordan ulike aktører vurderer kompetansebehovet knyttet til bærekraftsrapportering, og jeg undersøker dette blant annet ved å gjennomføre intervjuer med aktører fra ulike havbruksselskaper, representanter fra universiteter og myndigheter. Intervjuene gjennomføres fysisk der det er mulig, for å få en bedre forståelse av erfaringer og vurderinger fra praksisfeltet.

Det jeg synes er særlig interessant med dette temaet, er at havbruksnæringen er en næring som er opptatt av, og fremoverlent når det gjelder bærekraft og bærekraftsrapportering. Samtidig stilles det stadig strengere krav til hvordan dette arbeidet skal dokumenteres, noe som gjør kompetanse til en viktig faktor for bedrifter i tiden fremover. Målet med oppgaven er å gi innsikt i hvilke kompetansebehov som eksisterer på dette feltet, og hvordan næringen kan møte kravene i bærekraftsrapportering gjennom kompetansebygging. Dette tror jeg kan bidra til økt forståelse som kan være nyttig for både næringen, myndigheter og utdanningsinstitusjoner.