Eier folket utmarka i kommunene?

Finnmarkskommisjonen endrer kurs i rettsspørsmålene for Finnmark, skriver jusprofessor Øyvind Ravna i tidsskriftet Eiendomsrett.

Portrett av professor Øyvind Ravna
NY ARTIKKEL: Professor Øyvind Ravna følger på ny artikkel om hvem eier grunnen i Finnmark. Foto: Steinar Solaas/Ságat
Portrettbilde av Kveseth, Magne
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 16.02.21 15:55 Oppdatert: 16.02.21 16:13
Arctic Law & order Society Indigenous people

Professor Øyvind Ravna ved UiT juridisk fakultet har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Eiendomsrett, der han tar for seg det som har foranlediget det fokus som har vært det siste året på rettskartleggingen i Finnmark. 

Artikkelen finner du her (krever abonnement)

I artikkelen blir det gjort en sammenlikning av kommisjonens seks rapporter, hvor professor Ravna peker på at de fem første rapportene er så vidt like når det gjelder kollektive rettigheter at det som sies for de første rapportene, i alt vesentlig vil være dekkende for de påfølgende.

Hvorfor endrede konklusjoner?

– Felles for samtlige av de fem første utredninger, om man ser bort fra det kuriøse tilfellet Gulgofjord, er at det ikke anerkjennes kollektive rettigheter utover det som allerede er forankret i finnmarksloven og reindriftsloven. I desember 2019 la kommisjonen fram sin sjette utredning, rapport felt 4 Karasjok. Denne utredningen bryter i betydelig grad med de foregående, idet kommisjonen for første gang kommer til at folket i et felt eier sine utmarksområder. Målsettingen for artikkelen jeg har skrevet, er å undersøke hvordan kommisjonen kan komme til et såvidt annerledes resultat, med andre ord, hva har foranlediget Finnmarkskommisjonens endrede konklusjoner i 2019, herunder om de har nødvendig rettslig forankring i så vel folkerett som i nasjonal rett, sier Øyvind Ravna.

De folkerettslige forpliktelser

Teksten i tidsskriftet har også en drøfting av den endrede konklusjonen, både hva angår det faktiske og rettslige grunnlag, og videre om den er egnet til å ivareta så vel mandatet for rettskartleggingen som denne del av Norges folkerettslige plikter overfor samene.

Det gjøres også refleksjoner om Karasjokrapportenes betydning for den videre forvaltning av grunnen i Finnmark. I konklusjonene peker Ravna blant annet på at resultatet mer er en følge av en annen til nærming til rettsregler, rettshistorie og folkerett enn av vesensforskjeller i faktiske forhold.


Kortnytt fra Faculty of Law
Kveseth, Magne magne.kveseth@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
We can recommend
Latest news from UiT