Kunsthistorie

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Antall studieplasser
10

Poenggrenser
Poenggrenser for opptak høsten 2025

• Ordinær kvote: alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte

Program description

Kunsthistorie forandrer seg med tiden og er et fag som omfatter mye. Det er lenge siden kunsthistorie bare handlet om ‘det skjønne’, om stilepoker og finkultur. I dag omfatter faget alt fra brukskunst og populærkultur til kunstpolitikk. Selv om kunsten fremdeles finner form i marmor og på lerret, blir den i samtida til gjennom helt andre materialer og teknologier, som performance, multimediale uttrykk og sosiale relasjoner.

De anbefalte emnepakkene for bachelor i kunsthistorie gir deg muligheten til å utforske ulike perspektiver som styrker både faglig kompetanse og yrkesrelevans. Du kan fordype deg i samisk og kvensk kultur, religion eller arkeologi for å forstå kulturarv, natur og urfolk, og hvordan dette påvirker kunst og samfunn. Emnepakker som bærekraft, samfunnsplanlegging og etnografi gir innsikt i moderne utfordringer som bærekraft, kulturforskjeller og demokratisk planlegging, og er relevante for arbeid innen offentlig forvaltning, museer og kultursektoren. Filosofi og litteratur åpner for refleksjon rundt etikk, estetikk og fortellinger, mens bibliotek- og mediefag gir praktiske ferdigheter innen digitalisering og dokumentasjon. Historie og kulturarv gir en dypere forståelse av kunstens historiske kontekst og dens rolle i samtiden. Disse pakkene er nøye utvalgt for å gi deg en bred og anvendelig kompetanse, enten du ønsker å jobbe som kurator, kulturformidler, lærer eller i offentlig forvaltning.

---

Learning outcomes

Gjennom bachelorstudiet i kunsthistorie opparbeider du deg en solid forståelse av billedkunst, kunsthåndverk og arkitektur, med særlig vekt på kunst- og arkitekturhistorie fra antikken til i dag. Kunsthistoriefaget ser også ut over kunsten i det sentrale Europa, og ved UiT tilbys emner med ærlig vekt på kunst og arkitektur i nordområdene. Undervisningen preges av faggruppens forskningsinteresser innen arkitektur, fotograti, postkolonial teori, miljøhumaniora, urfolkskunst og -metodologi.

Du vil få innsikt i fagets sentrale begreper, metoder og teorier, og lære hvordan disse kan anvendes i både forskning og formidling. Det legges stor vekt på øvelser i beskrivelse og selvstendig analyse av kunstverk.

Du får også innblikk i institusjonaliseringen av kunstlivet, så som museet, akademiet, juryen, utstillingen og kunstkritikken, og utviklingen av kunsthistorie som et akademisk fag i moderne tid.

Job prospectives

Kunsthistorie gir kompetanse som er etterspurt i yrker som driver med formidling, kulturminnevern og andre former for bruk og forvaltning av kunst. Dette kan være i museer, i media eller i store bedrifter. Gjennom undervisningen i kunsthistorie vil du få møte flere institusjoner, og i siste semester vil et obligatorisk praksisopphold hjelpe deg å knytte kontakter og gi større muligheter på jobbmarkedet. Videre vil de valgfrie emnene med tematiske emnepakker kunne styrke utdannelsen din i forhold til ulike yrker. Dersom du ønsker en jobb som er relevant for faget, uten å gå videre til mastergradsstudium, avhenger dette av at du arbeider konkret med karriereplanlegging.

Access to further studies

Med en bachelorgrad i kunsthistorie kan du søke opptak til toårig

mastergradsstudium i kunsthistorie.

Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C, eller bedre, og minimum 80 studiepoeng fordypning i kunsthistorie for opptak til masterprogrammet.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i

Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

---

Related professions

---

Study plan

---

Language of instruction

Undervisningsspråket er norsk. Deler av pensumlitteraturen er på engelsk.

Eksamensbesvarelser leveres på norsk, et annet skandinavisk språk eller på engelsk.

---

Teaching and assessment

Undervisningen består hovedsakelig av forelesning, seminar, og lokalt feltarbeid. To av de obligatoriske emnene er nettbaserte, der all undervisning (inkludert forelesninger, gruppearbeid og seminarer) foregår på nett og all undervisningsmateriell ligger tilgjengelig på læringsplattformen (Canvas). I alle emner strømmes klasseromsundervisning (i Teams).

De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og mindre prosjekter, enten individuell eller i gruppe. Eksamensformen kan variere fra emne til emne, men hjemmeeksamen er den mest brukte varianten. Eksamensform og arbeidskrav er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

For vurdering av eksamen benyttes en karakterskala med fem trinn fra A-E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Mulighetene for kontinuasjonseksamen blir beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser.

---

Se hva som skjer på kunsthistorie

Følg oss på Facebook

---

Studer kunsthistorie!