Historie

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådd forkunnskap for realkompetanse er norsk, engelsk og samfunnsfag frå vidaregåande skule og 5 års relevant yrkeserfaring.

Talet på studieplassar

20

Poenggrenser

Poenggrenser for opptak hausten 2025:

• Ordinær kvote: alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: alle kvalifiserte

Program description

Studiet gjev brei kunnskap i norsk, samisk og internasjonal historie frå rundt år 1000 og fram til i dag. I tillegg gjev programmet grundig innføring i historievitskapleg teori, metode, kjeldebruk og forskingstradisjon.

Den realhistoriske tematikken spenner frå lange tidsliner, store område og kompliserte prosessar til avgrensa studiar av det lokale og særeigne i ein kortare tidsperiode. Gjennom studiar av historia til lokalsamfunn, store verdsimperium, revolusjonar og reformasjon, enkeltmenneske og enkeltskjebnar får studentane kunnskap om kva for metodar og teoriar ein bruker for å tileigne seg kunnskap om og til å tolke fortida. Studentane lærar seg å sjå samanhengar og ulikskap og til å reflektere over menneska sine handlingar i samfunnet, og konsekvensane av desse på kort og lang sikt. Studiet gjev innsikt i korleis historisk kunnskap blir etablert, kva som særmerker historievitskapleg forsking og formidling og kva for rolle historievitskapen har i samfunnet.

Studiet er eit heiltidsstudium på 180 studiepoeng der studentane minimum tar 100 studiepoeng med historieemne (HIS-emne). Av dei 180 studiepoenga er 60 studiepoenga valfrie emnepakkar eller utenlandsopphald. I tillegg kjem dei obligatoriske emna Examen philosophicum (10 studiepoeng) og mikroemne på til saman 10 studiepoeng.

Dei anbefalte emnepakkane for bachelor i historie gir deg moglegheita til å utforske ulike perspektiv på fortida og styrkje kompetansen din for vidare studiar og arbeidsliv. Du kan fordjupe deg i Russlandstudium for å forstå vår nabo i nord, eller i nordisk språk og litteratur for å oppnå undervisningskompetanse og kunnskap om kulturformidling. Politisk teori, sosiologi og norsk og europeisk politikk gir innsikt i samfunnsendringar, makt og styring, medan arkeologi og kulturarv gir ein praktisk tilnærming til historisk forsking og bevaring. Religion og urfolk gir ei djupare forståing av samisk religionshistorie og forholdet mellom natur og kultur, medan kunsthistorie og etnografi opnar for nye måtar å tolke kultur og samfunn på. Desse pakkane er nøye utvalde for å gi deg ei brei og relevant kompetanse, anten du ønskjer å jobbe innan forsking, undervisning, kultursektoren eller offentleg forvaltning.

Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret, det vil seie at ein får undervisning i fleire emne parallelt. Storparten av undervisninga er på campus i Tromsø, men nokre emne har berre nettbasert undervisning.

---

Learning outcomes

Etter fullført studieprogram har kandidaten brei kunnskap om norsk, samisk og internasjonal historie frå rundt år 1000 til vår tid, og dessutan innsikt i sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar. Kandidaten forstår korleis historisk kunnskap blir etablert, kva som kjenneteiknar historievitskapleg forsking og formidling, og kva rolle historievitskapen speler i samfunnet. Vidare kan kandidaten analysera historiske problemstillingar, finna relevante kjelder og faglitteratur, og referera til desse i tråd med akademiske standardar, og dessutan skriva faghistoriske tekstar under rettleiing. Kandidaten har også evna til å planleggja og gjennomføra mindre prosjekt i samsvar med akademiske tradisjonar og etiske krav, samtidig som dei kan formidla hovudpunkt både skriftleg og munnleg. I tillegg har kandidaten innsikt i metodiske og etiske problemstillingar, meistrar akademisk argumentasjonsteknikk og kan analysera saker frå fleire perspektiv.

Job prospectives

Studiet gjev kompetanse som er relevant for arbeid i fleire bransjar og sektorar: offentleg administrasjon og forvaltning, museum og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag/media, journalistikk, reiseliv og forsking.

Med ein bachelor i historie er det også mogleg å kvalifisere seg til stilling som bibliotekar. Føresetnaden er at ein i tillegg tar eit biblioteksfagleg årsstudium (til dømes ved UiT).

Access to further studies

Med bachelorgrad i historie kan du søke opptak til mastergrad i historie. Vær oppmerksam på at det er eit krav om eit karaktergjennomsnitt på C eller betre for opptak til masterstudium.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetet sine tverrfaglege masterprogram i Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

Du kan også bygge på bachelorgraden med eit årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap som gir deg godkjent bibliotekarutdanning.

---

Related professions

---

Study plan

---

Language of instruction

Undervisningsspråket er til vanleg norsk, men på heile eller delar av valfrie enkeltemne kan undervisningsspråket vere engelsk. Eksamensspråk er normalt norsk, men kan også vere andre skandinaviske språk. Engelsk kan etter avtale nyttast som eksamensspråk.

---

Teaching and assessment

Undervisninga er forskingsbasert og tilpassa bachelornivå, med ein kombinasjon av tradisjonelle fysiske førelesingar, nettbasert undervisning, omvendt klasserom, seminar, ekskursjonar og individuell og kollektiv rettleiing. Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret på campus i Tromsø, det vil seie at det er undervisning i fleire emne parallelt. Nokre emne, 10 studiepoeng emner på HIS-1000 nivå, har nettbasert undervisning. Kvart semester har minimum eit av HIS-emna undervisning på campus.

I studiet blir ulike læringsformer tatt i bruk. Sjølvstudium av pensum og fagstoff utgjer ein viktig del. Likeins individuelt arbeid med oppgåver og fagstoff, men også deltaking i gruppearbeid og kollokviegrupper. Gjennom ulike studentaktive læringsformer, der lesing, skriving og munnleg aktivitet inngår, utviklar vi den kritiske lesaren og den gode skribenten.

Studentane har gjennom heile studiet ein aktiv rolle i læringsprosessen: Gjennom opplæringsdelen tileignar dei seg kunnskap om historiefaget sin teori, metode og faghistorie, kunnskap dei sjølve nyttar aktivt i arbeidet med bacheloroppgåva. Oppbygginga av studiet legg til rette for fagleg refleksjon og mogning. Gjennom dei ulike undervisnings- og læringsformene får studentane høve til å fokusere fagleg og studere fleire type tema ut frå ulike tilnærmingar.

Alle historieemna har obligatoriske arbeidskrav, skriftlege og/eller munnlege, desse må vere gjennomførte og godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen. Storparten av arbeidskrava er individuelle, men det er også arbeidskrav som må løysast i gruppe. Studentane får tilbakemelding på alle arbeidskrav, saman med rettleiing stimulerer det til læring og er eksamensførebuande.

Eksamensformene er varierte, frå ulike former for skriftleg eksamen, til oppgåveskriving med og utan rettleiing og til ulike former for munnleg eksamen. Eksamen på historieemna er i regelen individuell og skal vere eit sjølvstendig arbeid. Eksamensforma er tilpassa innhaldet og karakteren til emna, og dei ulike eksamensformene er valde for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og ferdigheiter, og for å måle studentane sitt læringsutbytte.