Verktøy

Trinn 1: Planlegging
Risikovurderingen settes i gang ved at ledelsen oppnevner en arbeidsgruppe. Deltakerne i arbeidsgruppen skal samlet sett ha nødvendig kompetanse til å utføre risikovurderingen. Så skal arbeidet kartlegges. Det skal også vurderes om arbeidet medfører bruk av mulig helseskadelige faktorer. Ut fra disse kartleggingene skal det vurderes hvilken type risikovurdering som skal gjennomføres. 

Trinn 2: Risikoanalyse 
Det finnes ved UiT tre forskjellige metoder som kan brukes for å analysere risiko knyttet til HMS. Skjema og veiledning for alle tre finnes under Regelverk og nyttige ressurser. Nærmere beskrivelse av hver metode finnes i Retningslinje for risikovurdering knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). 

• grovanalyse (GA) - metoden fungerer bra for å identifisere farer tidlig i en analyse og kan gjøres med begrenset innsats. 
• sikker jobbanalyse (SJA) - enkel metode for å identifisere farer og uønskede hendelser ved en spesifikk oppgave. Brukes ofte som sjekkliste i forkant av jobben. Er også egnet for å vurdere forhold som kan påvirke arbeistakernes psykiske helse. 
• kombinasjonsanalyse (KA) - metoden vurderer farer i en arbeidsoppgave med mulig helseskadelige faktorer. Kombinasjonsanalysen består av en utvidet SJA og en nærmere vurdering av de potensielt helseskadelige faktorene.

Trinn 3: Risikoevaluering
I risikoevalueringen kommer man til et forslag til handlingsplan med rangerte anbefalte risikoreduserende tiltak, forslag til tidsfrist for utførelse og hvem som har ansvaret for utførelsen. 

Trinn 4: Håndtering av risiko
Ledelsen skal på bakgrunn av risikoanalysen og risikoevalueringen, i samråd med alle interesserte parter, beslutte hvilke tiltak som skal gjennomføres

Retningslinje

• Retningslinje for risikovurdering knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Rutine

• Rutine for risikovurdering og forebygging før oppstart av risikofylte aktiviteter

Skjema

• Skjema for kartlegging av analyseobjekt
• Skjema for kartlegging av arbeid med mulig helseskadelige faktorer
• Skjema for gjennomføring av grovanalyse (GA)
• Skjema for gjennomføring av sikkerjobbanalyse (SJA)
• Skjema for gjennomføring av kombinasjonsanalyse (KA)

Veiledere

• Veiledning kartlegging av analyseobjekt
• Veiledning til grovanalyse (GA)
• Veiledning sikkerjobbanalyse
• Veiledning kombinasjonsanalyse (KA)

Andre nyttige ressurser

• Arbeidstilsynets temaside om risikovurdering
• Sikresidens informasjon om risiko og risikovurdering

Målgrupper: Ansatte med oppgaver innenfor førstelinjetjenesten og beredskap, og øvrige ansatte som måtte ønske å ta kurset.      
 
Formål: Kurset gir deltakene grunnleggende opplæring i livreddende førstehjelp.
 
 Tema som tas opp er:

• Først på skadestedet
• Varslerutiner ved hjertestans
• Hjertestans
• Hjerneslag
• Sirkulasjonssvikt/sjokk
• Bevisstløshet og livløshet
• Ufrie luftveier (fremmedlegemer)
• Stabilt sideleie og frie luftveier
• Hjerte-lunge-redning (HLR)

Målgruppen er ansatte, stipendiater, mastergradsstudenter, gjesteforskere, gjestestudenter og eksterne brukere som etter risikovurdering skal ha dokumentert sikkerhetsopplæring.

Gjesteforskere og gjestestudenter skal først ta kontakt med instituttledelsen for å avklare behov for HMS-kurs, og få opprettet Feide-konto.

Ansatte, gjesteforskere og gjestestudenter som ikke har norsk fødsels- og personnummer må instituttadministrasjonen melde inn til Seksjon for studieadministrative tjenester via dette skjema

Ansatte, gjesteforskere og gjestestudenter melder seg på kurs via EVUweb.

Studenter melder seg på via Studentweb.

Informasjon om de ulike kursene finnes i UiTs emnekatalog

UiT tilbyr følgende kurs innen sentral sikkerhetsopplæring:

• HMS-0501 Sikkerhet på lab, verksted, felt og tokt 
• HMS-0502 Førstehjelp lab, verksted, felt og tokt
• HMS-0503 UiTs regelverk for felt og tokt
• HMS-0504 Biologisk materiale
• HMS-0505 Gasskurs 

Det tilbys også en rekke kurs innen strålevern:

• HMS-0506 Introduksjonskurs i strålevern ikke-ioniserende stråling
• HMS-0507 Introduksjonskurs i strålevern for ioniserende stråling
• HMS-0508 Grunnkurs i strålevern, åpne kilder
• HMS-0509 Grunnkurs i strålevern, røntgen og kapslede kilder
• HMS-0510 Videregående kurs i strålevern
• HMS-0511 Oppfriskningskurs i strålevern
• HMS-0512 Introduksjonskurs ved bruk av sterk laser
• HMS-0513 Strålevernkurs for drifts- og renholdspersonell
• HMS-0514 Grunnkurs i strålevern, røntgen for odontologi

Du skal også gjennomføre lokal sikkerhetsopplæring basert på arbeidet du skal utføre og risikovurdering av dette. Informasjon om gjennomføring av denne opplæringen vil bli gitt på arbeidsstedet. 

En HMS-runde er en forebyggende HMS-aktivitet der formålet er å hindre at uheldige arbeidsmiljøforhold oppstår, avdekke eventuelle risikoforhold samt sikre at forbedringer utføres.

Det er ledelsen som har ansvaret for å gjennomføre HMS-runder. HMS-runden kan ha ulik form.

HMS-rundene bør planlegges i god tid. Tidspunkt, tidsbruk og hvem som skal delta ved gjennomføringen må fastsettes. Bakgrunnsmaterialet må skaffes til veie og gjennomgås. I tillegg må alle ansatte orienteres om HMS-rundens formål og tidspunkt for gjennomføring.

Deltakere:

• leder/leders representant
• verneombudet
• ansatte deltar ved at de gir informasjon under gjennomgangen
• det kan også være lurt å ta med faglige rådgivere på områdene som skal kartlegges

HMS-runden er vanligvis sjekklistebasert. Sjekklister bør tilpasses stedet der HMS-runden skal utføres

Resultatene fra HMS-runden skal dokumenteres. Det skal utarbeides en HMS-handlingsplan med prioriterte tiltak, navn på ansvarlig for gjennomføring og frist for gjennomføring.

Spesielle utfordringer som avdekkes kan utløse skjerpet krav til risikovurdering.

For å skaffe oversikt over om det er forhold i arbeids- eller læringssituasjon er forhold som vil kreve særskilt oppfølging kan skjema for kartlegging av arbeid med mulig helseskadelige faktorer benyttes.

Arbeid med helseskadelige faktorer kan bla. utløse:

• tilleggskrav til riskolvurdering
• krav om føring av register over eksponerte
• krav om melding til tilsynsmyndighet før oppstart
• krav om helseundersøkelse
• krav om vurdering av vaksine

Kartlegging av arbeid med mulig helseskadelige faktorer

HMS-avvik er uønskede hendelser og forhold som har ført til eller kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell, som:

• Personskader
• Materielle skader
• Forurensning (skade på ytre miljø)
• Nestenulykker
• Brann/branntilløp
• Brudd på HMS-regelverk
• Uhell

Er du i tvil om det er et avvik, meld det som et avvik.

Se Retningslinje for håndtering av HMS-avvik

Følgende er ikke HMS-avvik, og skal ikke meldes i CIM:

• Drifts-/byggtjenester som skifte av lyspærer, renhold, teknisk vedlikehold etc., samt avvik ang fysisk sikring av bygg
• Saker knyttet til studiekvalitet
• Saker knyttet til informasjonssikkerhet
• Meldinger/varsel om personkonflikter, mobbing, bekymring om radikalisering eller trakassering.

For mer informasjon se si-ifra-uit

HMS-avvik meldes i elektronisk via: www.kunnskapscim.no/uit

• Velg modus "Normal"
• Klikk "Logg inn"
• Utfør to-faktor pålogging med tilsendt engangspassord
• Klikk på ikonet "Melding av HMS-avvik"
• Fyll ut skjemaet etter anvisningen

Studenter skal melde HMS-avvik via foreleser, veileder, studieprogramleder eller studiekonsulent.

Ved personskader skal instituttleder/seksjonsleder fylle ut skjema for intern melding av personskade, og arkivere det i personalmappa til den det gjelder. Samtidig skal hendelsen som førte til personskaden registreres et HMS-avvik. Når det er aktuelt skal også skjema for oppfølging av mulig eksponering for kjemikalier, biologiske faktorer og ioniserende stråling, fylles i og arkiveres.

Ved alvorlige hendelser som medfører personskade varsles det internt ved UiT Beredskap: Varsling til nødnummer | UiT)  samt til politi og/eller Arbeidstilsynet.

Hendelser som krever rask håndtering skal varsels til nærmeste leder.

Melding til NAV

Personskader eller yrkessykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke og som krever medisinsk behandling, sykmelding i mer enn tre dager og/eller kan gi rettigheter til ytelser etter folketrygdloven skal meldes til NAV. Arbeidsgiver melder saken til NAV.

Dersom det er i tvil om det er en yrkesskade eller dersom arbeidstakere selv ber om det skal arbeidsgiver sende melding til NAV.

Les mer om yrkesskade og yrkesskadesekning på nettsidene til NAV

Hendelsen skal meldes snarest. Fristen for å melde en yrkesskade eller yrkessykdom til NAV er ett år.

Melding til Statens pensjonskasse

Statsansatte er dekket av yrkesskadeforsikring i Statens pensjonskasse (SPK). På SPKs nettside finnes mer informasjon og skademeldingsskjema. Den ansatte fyller ut første del, mens arbeidsgiver fyller ut andre del.  Fristen for å melde en yrkesskade eller yrkessykdom til Statens pensjonskasse er tre år.

El-ulykker og strømskader

Alle ulykker forårsaket av strømgjennomgang og lysbue skal meldes til Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Les mer i elsikkerhetsportalen.no. 

Retningslinje

Retningslinje for håndtering av HMS-avvik

Veiledninger og skjema 

• Si ifra!
• Skjema for intern melding av personskade
• Skjema for oppfølging av mulig eksponering for kjemikalier, biologiske faktorer og ioniserende stråling
• Veileder for saksbehandling av HMS-avvik

• Beredskap: Varsling til nødnummer | UiT)

Eksterne lenker

• Nettsidene til NAV
• Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB)
• Elsikkerhetsportalen.no. 
• Statens pensjonskasses informasjon om yrkesskadeforsikring