SAMINOR 3


Senter for samisk helseforskning har gjennomført en tredje runde med datainnsamling i SAMINOR. SAMINOR 3 har et nytt og innovativt design, hvor datainnsamlinga både er kvalitativ og kvantitativ. I perioden 2021-2022 gjennomførte vi den kvalitative intervjustudien. I perioden 2023-2025 gjennomførte vi datainnsamlinga med spørreskjemaundersøkelse og kliniske undersøkelser. I starten av 2026 ble alle som var invitert, men som ikke deltok, invitert til å svare kun på spørreskjema. 

 

SAMINOR 1 og 2 har bidratt til større kunnskap om folkehelsa for den samiske og nordnorske befolkninga, men har samtidig reist nye forskningsspørsmål som følges opp i den tredje runden. I tillegg er det behov for å følge folkehelseprofilen over tid. 

Det er viktig at forskninga som utføres er til nytte for befolkninga og at forskningen skjer i bredt samarbeid med befolkninga. Derfor er lokalsamfunn og kommuner er inkludert gjennom alle fasene i forskningsprosjektet, fra planlegging til publisering – dette er unikt. På denne måten etableres det et nært samarbeid mellom forskerinstitusjonen og den fleretniske befolkninga.  

kollasjFoto: Jonatan Ottesen, Inger Dagsvold, Fotodama AS

 

English flag icon    Samisk flaggikon   

 

Formål

Målet med SAMINOR 3 er å få mer kunnskap om helse og levekår i den samiske, kvenske og norske befolkningen i utvalgte områder i Nord- og Midt-Norge. Viktige temaer i SAMINOR 3 er de store livsstilssykdommene, slik som diabetes og hjerte-karsykdommer, og ulike temaer relatert til psykisk helse og livskvalitet.  

For at SAMINOR 3 skal være relevant og nyttig for samfunnet er det hentet innspill fra befolkningen som har bidratt til å utforme undersøkelsen. Det gjør vi gjennom deltakende forskning: 

    1. Intervjuer med enkeltpersoner og grupper om hvilke temaer som er viktig å ta med i et spørreskjema.
    2. Brukergrupper fra ulike geografiske områder som deltar i prosessene i planlegging, gjennomføring og til slutt publisering. 

  

Brukermedvirkning i SAMINOR 3

Senter for samisk helseforskning vektlegger prinsippet om samfunnsbasert deltakende forskning (Community-based participatory research), som omhandler et nært og likeverdig samarbeid og partnerskap mellom forskere og målgrupper for forskninga.

Dette er i tråd med Sametingets etiske retningslinjer for samisk helseforskning som sier at relasjonene mellom de samiske samfunn/informanter og forskerne må være preget av respekt, gjensidighet, likeverd, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse. 

Brukermedvirkning er spesielt viktig for å ivareta urfolk- og minoritetsgruppers rett til innflytelse på kunnskapsproduksjonen om dem selv – ikke noe om oss uten oss. Befolkninga skal involveres i å utvikle kunnskap om hva de selv mener er sentrale tema som bør inkluderes i forskning på deres helse og levekår. Det øker muligheten for å utvikle nyttig kunnskap som kan bidra til bedre helse og helsetjenester til befolkninga.  

Tidligere tids forskning på samisk befolkning vært prega av et syn på urfolk som en mindreverdig rase. Forskere gjennomførte skallemålinger på den levende befolkninga og hentet skjelettmateriale fra samiske graver for å finne bevis for at samene var en primitiv rase og mindre intelligente.

Vi ønsker å involvere befolkninga i aktuelle kommuner gjennom hele forskningsprosessen – fra idéstadiet, design og metode, gjennom datainnsamling, tolkning av resultater og helt til avsluttende rapportering og formidling av resultater.  

I SAMINOR 3 samarbeider vi med befolkninga på tre måter:

  • Kvalitative intervjuer
  • Referansegrupper for ulike tema i spørreskjema.
  • Dialogmøter. I forkant av helse- og levekårsundersøkelsen avholdt vi dialogmøter med kommuner, fylker og Sametinget for å diskutere innhold og praktisk gjennomføring. I kommunene hadde vi møter med både administrasjonen, politiske representanter, helseadministrasjonen og faglig personale, i tillegg til møter med frivillige organisasjoner og pasientorganisasjoner.   

 

Intervjustudie

Første del av SAMINOR 3 var en kvalitativ intervjustudie. Vi inviterte personer fra ulike geografiske områder og med ulik etnisk bakgrunn til å delta, enten i individuelle intervju eller i fokusgruppeintervju sammen med 5–6 andre. Til sammen deltok 55 personer i intervjuene. Intervjuene ble gjennomført på samisk, kvensk/finsk eller norsk språk etter deltakernes ønske.  Intervjustudien utforsket hva befolkninga selv mener er relevant når det gjelder helse og levekår, og som de mener en helseundersøkelse i deres bo-områder derfor bør sette søkelys på. I intervjustudien bestemte deltakerne selv hvor mye hun/han ville fortelle om de ulike temaene. På grunn av sensitive tema i intervjuene, ble det inngått en avtale med Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) om et gratis, lavterskel samtaletilbud for alle deltakere som ønsket det etter intervjuene. Tilbudet ble gitt til alle, uavhengig av etnisk tilhørighet. 

Intervjustudien er en viktig del fordi:

  • Resultatene ble brukt til å lage enda bedre og mer relevante spørsmål til spørreskjemaet i SAMINOR 3.
  • Intervjuene blir brukt til kvalitativ forskning, for å bidra til kunnskap om den fleretniske befolkningas syn på helse- og levekårsrelaterte temaer.   

  

Spørreskjema og kliniske undersøkelser

For å avdekke forskjeller i helse og levekår mellom etniske grupper i ulike områder, er det viktig å samle inn data fra mange ulike mennesker fra flere geografiske områder. Undersøkelsen inkluderer spørreskjemaer, kliniske målinger og biologiske prøver. Til sammen ble det invitert ca. 73 000 personer i alderen 40–79 år. SAMINOR 3 er gjennomført i 49 kommuner i Nord- og Midt-Norge. Dette inkluderer alle de 25 kommunene som har vært med i SAMINOR 1 eller 2 i tillegg til flere kommuner:

1 kommune i Innlandet – Sisdajve:
  • Engerdal
11 kommuner i Trøndelag – Trööndelage:
  • Høylandet – Hillaante
  • Lierne –Lijre
  • Meråker – Mearohke
  • Namsos – Nåavmesjenjaelmie (kun Namdalseid), Nåavmesjenjae
  • Namsskogan – Laakesvuemie
  • Rennebu
  • Rosse – Røros
  • Raarvihke – Røyrvik
  • Snåase – Snåsa
  • Steinkjer – Stïentje (kun Verran)
  • Tydal – Tydaelie
7 kommuner i Nordland – Nordlánnda – Nordlánda – Nordlaante:
  • Evenes – Evenášši
  • Grane – Gaaloe
  • Hábmer – Hamarøy
  • Hemnes – Hïejmenaassjoe
  • Narvik – Áhkánjárga (kun Vassdalen, Bjerkvik, Ballangen, Kjeldebotn og Kjøpsvik)
  • Vefsn – Vaapste (foruten Mosjøen)
  • Aarborte – Hattfjelldal
12 kommuner i Troms, Romsa 
  • Dielddanuorri – Tjeldsund
  • Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono
  • Kvænangen, Návuotna, Naavuono
  • Loabák – Lavangen
  • Lyngen – Ivgu – Yykeä
  • Nordreisa – Ráisa – Raisi,
  • Rivtták – Gratangen
  • Salangen – Siellakvuotna
  • Senja (kun deler av kommunen) – Sáččá 
  • Skjervøy – Skiervá – Kierua
  • Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono
  • Sørreisa – Orjješ-Ráisa Alle
18 kommuner i Finnmark – Finnmárku – Finmarkku:
  • Alta – Áltá – Alattio
  • Berlevåg – Bearalváhki
  • Båtsfjord – Báccavuotna
  • Deatnu – Tana
  • Gamvik – Gáŋgaviikka
  • Guovdageaidnu – Kautokeino
  • Hammerfest – Hámmerfeasta
  • Hasvik – Sállan /Ákŋoluokta
  • Kárášjohka – Karasjok
  • Lebesby – Davvesiida
  • Loppa – Láhppi
  • Måsøy – Muosat
  • Nordkapp – Davvenjárga
  • Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki
  • Sør-Varanger – Mátta-Várjjat
  • Unjárga – Nesseby
  • Vadsø – Čáhcesuolu - Vesisaari
  • Vardø – Várggát 

 

Informasjon om helse og levekår samles inn fra spørreskjemaer, kliniske målinger (som for eksempel høyde, vekt og blodtrykk) og fra biologiske prøver. Til sammen utgjør dette en stor database som forskere kan høste av. Mange ulike temaer blir berørt. Temaene er delvis basert på hva som er gjort tidligere, forskningsfunn, resultater fra intervjustudien og innspill fra ulike aktører og samarbeidspartnere. 

SAMINOR 3 har følgende hovedtemaer: 

  1. Kroppslig helse og ulike faktorer som påvirker den kroppslige helsa
    Hovedfokuset er på de store livsstilssykdommene diabetes (sukkersyke) og hjerte- og karsykdommer. Viktige påvirkningsfaktorer er for eksempel røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Fedme, blodtrykk og fettstoffer i blodet er eksempler på helseindikatorer som kan fortelle noe om risikoen for å bli syk.
  2. Mental helse og faktorer som påvirker den mentale helsa
    Aktuelle temaer er symptomer på angst/depresjon og post-traumatisk stress, spiseproblemer og selvmordsatferd. Viktige påvirkningsfaktorer er vold, arbeidsløshet, mobbing og diskriminering, men også faktorer som kan virke positivt, slik som gode relasjoner til familie og venner.
  3. Helsetjenestetilbudet til befolkninga
    Aktuelle temaer er hvor ofte man går til lege, om man har vært til behandling på sykehus og hvor fornøyd man er med helsetjenestetilbudet og behandlinga man får. Språklige problemer i møte med helsetjenestene og tolketjeneste til samiskspråklige pasienter er også et tema.
  4. Historiske traumer og langvarig fornorskning – påvirkning på befolkningshelsa
    Langvarig fornorskingspolitikk og traumer etter andre verdenskrig har satt tydelige spor hos befolkninga i nord. Det er derfor av stor interesse å inkludere påvirkninga disse historiske prosessene har hatt på folks mentale og kroppslige helse over generasjoner.

 

Spørreskjemaet har en rekke spørsmål om din helse, sykdom og livsstilssykdommer

  • ulike sykdommer
  • hjerte- og karsykdom og diabetes (sukkersyke)
  • covid-19
  • legemiddelbruk
  • fysiske plager
  • tann- og munnhelse
  • graviditet, barn, menstruasjonog overgangsalder
  • bruk av alternativ medisin/tradisjonell helbreder
  • diskriminering og hets
  • vold og overgrep
  • funksjonsnedsettelser
  • bruk av og fornøydhet med helse- og omsorgstjenester
  • hvordan historiske hendelser påvirker deg i dag
  • negative livshendelser
  • kosthold
  • livskvalitet
  • søvnplager
  • mental helse
  • hvordan klima og naturinngrep påvirker deg
  • arbeid/utdanning/økonomi
  • bruk av sosiale tjenester og trygd
  • rusmidler
  • sosial støtte og mestring
  • seksuell orientering
  • fysisk aktivitet
  • religion
  • språk,etnisitet og kultur

Dette undersøker vi på den fysiske undersøkelsen:

  • måler høyde og vekt, livvidde og hoftevidde
  • måler hjerterytme (EKG)
  • måler blodtrykk og hvilepuls
  • måler gripestyrke
  • måler lungekapasitet (spirometri) på noen utvalgte deltakere
  • noen deltakere blir bedt om å gå med en aktivitetsmåler på kroppen i en uke
  • tar blodprøver og hårprøver
  • vi spør deltakerne om å avgi en urinprøve

Deltakere over 70 år inviteres til en ekstra undersøkelse som varer omtrent 30 minutter:

  • balansetest og enkle funksjonstester som å sette seg ned og reise seg opp
  • test av hukommelse og konsentrasjon der deltakere skal gjenkjenne ord, dyr og koble symboler og tall

Blod- og urinprøvene brukes til å analysere:

  • nivåer av blodsukker
  • nivåer av fettstoffer i blodet
  • blodprosent og jernlager
  • nivåer av ulike enzymer (proteiner)
  • nivåer av utvalgte hormoner
  • nivåer av utvalgte salter og mineraler
  • markører for betennelser i kroppen
  • ulike indikatorer for hvordan nyrene dine fungerer
  • antistoffer mot covid-19 (korona) for et utvalg av deltakere
  • vitamin B12

 

 

 

Plan for datainnsamling 

Oversikt over datainnsamlinger som utgjør SAMINOR 3

Kvalitativ intervjustudie Klinisk undersøkelse
År 2021–2022 2023-2026
Alder 30 år og oppover 40-79 år
Antall inviterte Ca. 100 / 55 deltok ca. 73 000
Antall kommuner 49
Form for datainnsamling

Fokusgruppeintervjuer

Individuelle intervjuer

Spørreskjema

Kliniske målinger

Blod-,urin-, hårprøver

 

Kommunikasjon og formidling

Det er viktig med god samhandling med ulike aktører allerede før innsamling av data starter og videre gjennom hele forskningsprosessen fram til formidling av resultatene. Kommunikasjonsarbeid og formidling blir dermed en del av metodearbeidet og er helt avgjørende for at forskninga skal ha legitimitet i de samfunnene der forskninga utføres.

God kommunikasjon i forkant og underveis i datainnsamlinga er også viktig for å sikre høy deltakelse i helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3.  

Senter for samisk helseforskning er opptatt av at resultatene formidles tilbake til de samfunn der forskninga er utført. Derfor vil det lages både kommunerapporter med sentrale resultater i samarbeid med kommuner, fylker og brukermedvirkere.  

 

Samarbeidspartnere

Universitet og forskningsinstitusjoner

  • UiT Norges arktiske universitet: Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for helse og omsorg, Tromsøundersøkelsen, Faktultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
  • Folkehelseinstituttet
  • HUNT-undersøkelsen, NTNU
  • Statens institutt for Folkesundhet (SIF), Danmark/Grønland
  • Umeå universitet, Sverige
  • University of Auckland
  • University of Melbourne
  • University of North Dakota

Offentlige aktører/virksomheter

  • Finnmark Fylkeskommune
  • Finnmarksykehuset
  • Helse Midt
  • Helse Nord
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Helsedirektoratet
  • Sametinget
  • Sámi klinihkka
  • Trøndelag fylkeskommune
  • Universitetssykehuset Nord-Norge
  • Utenriksdepartementet