Nyhetsarkiv

Forskningsdagene er over for IVPs del, og vi har hatt en rekke arrangementer både i Harstad og Tromsø. 

Vi slo på stortromma allerede 18. september da vi arrangerte KULT-konferansen om CRPD i Tromsø sammen med Tromsø kommune. Universitetslektor Therese Reinslett var med i arrangementskomiteen, og ellers bidro stipendiat Iselin Evensen, førsteamanuensis Anna-Karin Andersson og professor Line Melbøe med faglig påfyll. Dagen etter møttes vi til frokost på Preg, og der snakket universitetslektor Linda Brinchman og medforsker Sander Takøy Johansen om viktigheten av utenomsnakk når man skal bygge gode relasjoner i profesjonelle samtaler. Mandag 22. september samarbeidet universitetslektor Rita Melbøe med demenskoordinator Marit Kristiansen om et kveldsarrangement der Rita presenterte funn fra sin master om bruk av gps hos hjemmeboende med demenssykdom. Dagen etter var det fortsatt fokus på omsorgsarbeid, da våre gjester fra California State University Dominguez Hills, Hanna Nguyen og Phu T. Phan presenterte sin forskning. Phu fortalte om et oppdrag universitetet har tatt på seg med å kvalifisere helsearbeidere utenfor det vanlige utdanningssystemet, og Hannah pratet om erfaringene til vietnamesiske amerikanere som er pårørende til personer med demenssykdom. Onsdag 24. september samlet vi 250 personer i stort auditorium og ble motivert av Øystein Pettersens foredrag «Myke bein». Med fokus på hvordan man kan bygge trygghet nok til å utvikle sterke team, var det mye som var overførbart til det våre vernepleiestudenter lærer og etter hvert praktiserer. Fredag 26. avrundet vi våre bidrag, da førsteamanuensis emerita Gro Ramsdal fortalte om viktigheten av trygge relasjoner for demotiverte gutter i ungdomsskolen.

Tusen takk både til dere som har bidratt, til samarbeidspartnerne, til campusadministrasjonen og ikke minst til dere som kom og hørte på! Vi gleder oss allerede til neste års Forskningsdagene.

Professor Hege Gjertsen har fått publisert en artikkel om arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming via tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Artikkelen rapporterer fra en kvalitativ studie om arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming og bygger på intervjuer med veiledere fra arbeidsinkluderingsbedrifter. Veilederne opplevde et krysspress av motstridende forventninger, og uttrykker positive og negative holdninger til arbeidsinkludering i ordinært arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Lipskys teori om bakkebyråkratiet brukes for å diskutere hvordan krysspresset kan påvirke veiledernes holdninger til arbeidsinkludering, og hvordan deres håndtering av krysspresset kan vanskeliggjøre VTA-arbeidstakernes muligheter til jobb i det ordinære arbeidslivet.

Artikkelen er publisert i Fontene Forskning.

Universitetslektor Andrea Berg Foss har skrevet en artikkel om hvordan arbeidstakere med utviklingshemming selv har opplevd selvbestemmelse i overgangen til arbeid på ordinær arbeidsplass. Artikkelen er publisert hos Fontene Forskning.

Artikkelen utforsker hvordan personer med utviklingshemming opplever selvbestemmelse i prosessen mot arbeid på en ordinær arbeidsplass. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem arbeidstakere med utviklingshemming. Hensikten med studien var å få fram arbeidstakernes egne erfaringer i prosessen. Studiens hovedfunn er at alle arbeidstakerne mottok hjelp og støtte i denne prosessen og at deres opplevelse av selvbestemmelse varierer. Funnene tyder på at selvbestemmelse skjer i relasjoner, og at støtte ikke er til hinder for selvbestemmelse, men tvert om en faktor som kan fremme selvbestemmelse. Forutsetninger for opplevd selvbestemmelse i prosessen mot arbeid på ordinær arbeidsplass er kunnskap om valgmuligheter, opplevelse av reelle valgmuligheter, tilgjengelig støtte og at initiativ og ønsker høres og respekteres. Artikkelen kan leses på Fontene Forskning.

Professor Rikke Gürgens Gjærum har skrevet bokkapittelet "Learning for sustainable transformation" sammen med Katrin Losleben og Filip Maric. Kapittelet er en del av boka "Gender Diversity, Equity, and Inclusion in Academia". 

Det pågår en sterk global bevegelse innen utdanningssystemene for å bidra til å nå bærekraftmålene til FN. Forskerne løfter i dette kapittelet frem et kritisk perspektiv på bærekraftmålene (SDG) og relaterte utdanningstiltak som adresserer bærekraft og utvikling. Dette fordi vi mennesker tenderer til å opprettholde de sosiokulturelle strukturene som er årsakene til den sosiale, miljømessige og helsemessige globale krise vi befinner oss i. Læring for en mer bærekraftig verden må ha som mål å ta tak i våre rot-problemer ved å bidra til transformasjon av måter å tenke og handle på. Forskning, utdanning og administrasjon for en bærekraftig transformasjon må søke å få mennesker til å synliggjøre skadelige praksiser og strukturer på alle nivå i samfunnet. Bærekraftig transformasjon handler om å fokusere på læring som kan skape en sunnere sameksistens på kloden. Det handler om å bryte ned urettferdighet og undertrykkelse for å fremme solidaritet og gjensidig respekt for natur og kultur. Forskerne stille spørsmål til leseren om: Hvordan kan du bidra til læring som bidrar til sosial transformasjon? Hvordan kan din arbeidsplass agere for å vise omsorg og bekymring for kloden? Hvordan kan du være en partner i en helhetlig samfunnsomstilling for å bidra til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft i reell balanse?

Bokkapittelet kan leses herfra.

Professor Hege Gjertsen har skrevet et bokkapittel som inngår i boken "Deltakelse - et helsefremmende perspektiv". Bokkapittelet ser på hvordan arbeidstakere med utviklingshemming kan påvirke sin egen arbeidshverdag i en arbeidsinkluderingsbedrift. 

Kapitlet omhandler hvordan arbeidstakere med utviklingshemming som jobber i en arbeidsinkluderingsbedrift kan være med å påvirke sin egen arbeidshverdag. Kapitlet bygger på empiri fra en kvalitativ delstudie i et NFR-prosjekt om arbeidsinkludering, og tar utgangspunkt i intervju med VTA-arbeidstakere med utviklingshemming og veiledere ved tre arbeidsinkluderingsbedrifter. Ved å anvende teori om samskaping og sosial innovasjon diskuterer jeg hvordan det i arbeidsinkluderingsbedriftene både formelt og uformelt legges til rette for samskaping av arbeidstakernes arbeidshverdag. Dette skjer gjennom medarbeidersamtaler, utarbeidelse av skriftlige jobbplaner og uformelle samtaler om arbeidssituasjonen mellom VTA-arbeidstakerne og veilederne. Ofte er det snakk om inkrementell innovasjon eller hverdagsinnovasjon hvor små og større utfordringer knyttet til arbeidssituasjonen, eller nye ønsker for arbeidsoppgaver eller arbeidssted, forsøkes løses eller imøtekommes. Samtidig problematiseres hvordan samskapingen kan sies å være på arbeidsinkluderingsbedriftens premisser, og hvor maktrelasjonen mellom veilederne og VTA-arbeidstakerne kjennetegnes av å være asymmetrisk, bl.a. ved at det er veilederne som tar avgjørelsene. Samtidig understrekes viktigheten av at personer med utviklingshemming får mulighet til å delta i utforming av egen arbeidshverdag, også med fokus på arbeidspraksis i ordinære virksomheter.

Førstelektor Gunn-Tove Minde har skrevet et bokkapittel om sjøsamene og deres situasjon i grunnskolen. Kapittelet er i boka "Samiske stemmer i barnehagen". 

Dette bokkapitlet handler om sjøsamene, og hvordan skolesituasjonen er for sjøsamiske elever i grunnskolen.  Sjøsamene er et begrep om folk som har levd ved kysten for 10 000 år siden og som tradisjonelt har livnært seg med fiske, fangst, jordbruk og/eller kombinasjonsnæring. I en videre forstand betegnes «sjøsame» som de samene som er fastboende på kysten, og som nedstammer fra reindrifta og fiskarbonde-befolkningen. Etterkommerne til den sjøsamiske befolkningen har opplevd en hverdag der assimileringspolitikken, både kulturelt, sikkerhetspolitisk og rasistisk, skapte trange rammer for etnisk utfoldelse og mobilisering. Som følge av Alta-kampen skjedde det en kulturell og etnisk oppblomstring i de sjøsamiske områdene. Virkningen fra en fornorskningspolitikk som pågikk over en hundreårs periode i sjøsamiske lokalsamfunn, gikk likevel hardt utover det samiske språket, identiteten og kulturen

Bokkapittelet viser at barn som bor i de sjøsamiske områdene langs kysten, ikke alltid får samisk undervisning i skolen selv om de etter loven har rett til det.

Bokkapittelet bygger på historiske kilder, folketellingsdata, samt samfunnsvitenskapelige litteratur. Bokkapitlet er publisert i Fønnebø, Johnsen-Swart & Jernberg (red): Samiske stemmer i barnehagen. Cappelen Damm. 2023.

Professor Line Melbøe har skrevet et bokkapittel sammen med dosent Aina A. Kane om Covid-19-restriksjonene i Norge og hvordan de påvirket menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Bokkapittelet er publisert i boka "Disability Welfare Policy in Europe". 

Arbeidsdeltakelse er en grunnleggende menneskerettighet. Sammenlignet med befolkningen i Norge for øvrig, er imidlertid personer med utviklingshemming sterkt underrepresentert i arbeidsmarkedet. Da arbeidsplasser ble stengt ned under det første COVID-19-utbruddet våren 2020 mistet noen mennesker jobben sin, mens mange begynte å jobbe hjemmefra. Personer med utviklingshemming erfarte at både arbeidsplasser og dagsentre ble stengt ned, samt at ordningen med å jobbe hjemmefra stort sett ikke var tilgjengelig for dem. Videre rammet nedstengingen gruppen ekstra hardt ved at det også ble innført forbud mot besøk og mot sosialt samvær på fellesarealer ved bofellesskapene. I kapittelet undersøker og diskuterer vi COVID-19-restriksjonene i Norge og hvordan de påvirket de grunnleggende menneskerettighetene til personer med utviklingshemning, samt hvordan slike rettigheter kan fremmes gjennom lovgivning, styring og tjenesteyting.

Her kan du lese bokkapittelet.

Den 3. desember, på International day of disability er det lansert en podcast om kunst og funksjonsmangfold.

Podcasten skal bidra til et mer mangfoldig og representativt kunstfelt, og være en platform for refleksjon og diskusjon, kunnskap- og erfaringsutveksling knyttet til funksjonsmangfoldt i kunsten.

Lytt her: https://open.spotify.com/episode/7GWkOoDP6oFCI08dqQD7SE?si=urCQYHPwS6igMzTrFmorCA&nd=1

Selvstendig liv og smittevern - rettigheter i krysspress under covid-19

Forskere ved ASVF har bidratt med ny og aktuell undersøkelse av hvordan tjenesteytere erfarer krysspress mellom smittevern og selvstendig hverdagsliv gjennom den første korona nedstengningen.

Undersøkelsen bygger på en intervju studie av 19 tjenesteytere ved kommunale botilbud i ulike deler av landet i juni 2020. 

Prosjektleder Line Melbøe.

Hva tilfører denne studien?
- Praktisering av smitteverntiltak medfører fare for innskrenking av mulighetene for personer med utviklingshemming til å leve og bo selvstendig og å ha en aktiv og meningsfull tilværelse.

- Smittevernpraksis i hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester kan føre til nye former for institusjonalisering for personer med utviklingshemming.

Ny bok om innovativ arbeidsinkludering i et nordisk perspektiv.